Velferdsstaten

Nr. 26 2015: Bedre etter snar! – Om prioritering av psykisk helsehjelp

I 2011 ga Folkehelseinstituttet ut en rapport om psykisk helse, med tittelen ”Bedre føre var”, hvor man blant annet gikk inn for omfattende lavterskeltilbud. I dette notatet argumenteres det for en ”heller etter snar”-holdning: I stedet for å prioritere lavterskeltilbud for alle, bør de som virkelig sliter, med alvorlig svekket funksjonsgrad, prioriteres.

Publisert: 3. november 2015

Helsemyndighetene omtaler psykiske lidelser som dagens største folkehelseutfordring. Psykisk helse blir prioritert på helsebudsjettene, og lavterskeltilbud bygges kraftig ut. Sykefravær og uføre-ytelser begrunnet i psykiske lidelser har skutt i været de siste 20 årene.

Det er selvsagt svært positivt at psykisk sykdom blir mer akseptert, og at bevilgningene økes. Men vi er antagelig ikke særlig mye sykere enn før. En rekke momenter tyder på at vi er inne i en diagnose-epidemi, der det vi har tolket som en vekst i psykiske lidelser i Norge, egentlig er en vekst i antall ulike diagnoser og lavere inngangskriterier for å kvalifisere til en diagnose.

I 2011 ga Folkehelseinstituttet ut en rapport om psykisk helse, med tittelen ”Bedre føre var”, hvor man blant annet gikk inn for omfattende lavterskeltilbud. I dette notatet argumenteres det for en ”heller etter snar”-holdning: I stedet for å prioritere lavterskeltilbud for alle, bør de som virkelig sliter, med alvorlig svekket funksjonsgrad, prioriteres.

Last ned og les notatet her: 

Relatert

Oda Oline Omdal

En varslet boligkrise

Dette notatet drøfter problemene i dagens boligmarked og hva som kan bidra til å løse problemet, sett fra et ungt perspektiv.

Boligpolitikk

Henrik Lerstøl Bjørøen

Oppgavedeling i norsk helsetjeneste: Tid for å tenke nytt?

6 av 10 sykepleiere rapporterer at de må utføre oppgaver som annet personell burde utført. Helsepersonellkommisjonen sier at vi må tenke nytt om hvordan vi organiserer helsetjenesten vår. Hvordan får vi det til og hva må gjøres?

VelferdsstatenVelferdstjenester

Aslak Versto Storsletten

Private helseforsikringer – uunngåelig i den norske velferdsmodellen

Over 800 000 mennesker har privat helseforsikring i Norge. Noen mener at slike private forsikringer er en trussel mot velferdsstaten. Men er de det? Eller finnes det noen positive effekter av at stadig flere tegner privat helseforsikring?

Velferdsstaten

Henrik Lerstøl Bjørøen

Offentlig-privat samarbeid: Nøkkelen til en bærekraftig helsesektor?

Den offentlige helsesektoren går en krevende tid i møte, med store kapasitetsutfordringer og dårlig økonomi. Vil mer offentlig og privat samarbeid hindre et todelt helsesystem? Kan det være nøkkelen til en bærekraftig norsk helsesektor?

Velferdsstatens bærekraft

Aslak Versto Storsletten

Oppmykning av regimet for arbeidstidsbestemmelser i helsevesenet

Hvordan kan vi benytte den eksisterende arbeidsstyrken i helsevesenet på en bedre måte? Det ligger et stort potensial i å endre turnus- og arbeidstidsbestemmelser.

Økonomi og velferdVelferdstjenester

Aslak Versto Storsletten

Eldrereform

Bør ikke flere få lov til å bo på sykehjem, hvis de ønsker det? Kan vi få på plass en eldrereform, der eldreomsorgen bygges ut etter mønster fra det 20 år gamle barneforliket?

Økonomi og velferdVelferdstjenester