Ruspolitikk

Nr. 1 2015: Narkotikapolitikken: Behov for nye ideer og bedre løsninger

Formålet med dette notatet er å se nærmere på begrunnelsen for, og virkningene av, forbudet mot narkotika. Sett i lys av de sentrale, myndighetsfastsatte målene innen rusfeltet, er det mye som tyder på at det strenge forbudsregimet i Norge er lite hensiktsmessig.

Eirik Løkke

Torstein Ulserød

Publisert: 15. januar 2015

Siden slutten av 1960-tallet har norsk narkotikapolitikk ”ligget fast”, slik det uttrykkes av norske myndigheter. Virkemidlene for å bekjempe narkotikabruk har vært konsentrert om restriktive tiltak, enhver befatning med narkotika har vært forbudt (med unntak for medisinske og vitenskapelige formål), og de strafferettslige virkemidlene har stått sentralt.

Formålet med dette notatet er å se nærmere på begrunnelsen for, og virkningene av, forbudet mot narkotika. Sett i lys av de sentrale, myndighetsfastsatte målene innen rusfeltet, er det mye som tyder på at det strenge forbudsregimet i Norge er lite hensiktsmessig. Notatet skisserer noen alternative måter å regulere narkotikamarkedet på, og ser på erfaringer fra land som fører en annen og mindre strafferettsorientert politikk.

Notatet er skrevet av Eirik Løkke og Torstein Ulserød, rådgivere i Civita.

Last ned og les notatet her:

Relatert

Henrik Lerstøl Bjørøen

Rusreform: konfliktens kjerne

Dette notatet drøfter de viktigste konfliktlinjene i debatten om en rusreform. Målet er å belyse de mest sentrale utfordringene for at partene skal komme til enighet.

Ruspolitikk

Sondre Hansmark

50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes

Hva rettferdiggjør at staten griper inn i valgfriheten og privatlivet til enkeltmennesket? Og hva gjør ikke det? Dette notatet ser på 50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes. Mang en politiker trenger en påminnelse om at staten bør holde seg unna noen avgjørelser, og at folk bør få være litt mer i fred.

IdeerPolitikk og samfunn

Torstein Ulserød

Narkotikapolitikken 2017-2021: Vil nye ideer bli til ny politikk?

I løpet av det siste året har nesten alle partiene på Stortinget vedtatt programmer som peker i retning av reform av ruspolitikken. Men alle er ikke like klare på hva det skal bety. I dette notatet redegjøres det nærmere for hva de ulike partiene går inn for, og hvilke endringer vi kan forvente denne stortingsperioden.

Demokrati og rettigheterRuspolitikk

Morten KinanderTorstein Ulserød

Nr. 12 2016: Kampen mot tobakk – En vurdering av forslaget om standardiserte tobakkspakninger

Standardisering av tobakkspakninger: Som vanlig når det gjelder forslag om nye reguleringer for bruk og omsetning av tobakk, er intensjonene gode. Det er likevel grunn til å spørre om vi nå er i ferd med å nå en grense for hva som er akseptabelt i et liberalt samfunn.

RuspolitikkNæringspolitikk

Mathilde Fasting

Nr. 21 2012: Forbud og påbud

Spiller det noen rolle hvem som har flertall på Stortinget eller hvilke partier som sitter i regjering når det gjelder å foreslå å innføre eller å fjerne forbud eller påbud? Og hvor mange forbud og påbud blir egentlig foreslått og vedtatt hvert år? Last ned og les Civita-notatet her.

Norsk politikkRettsstat

Eirik Vatnøy

Nr. 5 2012: Politisk TV-reklame

Politisk TV-reklame er forbudt i Norge. Forbudet har flere ganger vært oppe til behandling i Stortinget og rettsvesenet. Selv om sakene har endt med ulike utfall, er forbudet ennå ikke opphevet. Dette notatet redegjør for de sentrale argumentene som har vært fremført for å opprettholde forbudet og drøfter hva vi kan forvente oss hvis forbudet mot politisk fjernsynsreklame oppheves.

Politikk og samfunnDemokrati og rettigheterMedia