Norsk politikk

Er sektortilhørighet og kjønn blitt politikkens viktigste skillelinjer?

Kvinner i offentlig sektor stemmer på venstresiden, menn i privat sektor stemmer på høyresidepartiene. Hva betyr det for norsk politikk at denne tendensen blir stadig sterkere?

Jan Erik Grindheim

Publisert: 8. mai 2019

Kombinasjonen av sektor og kjønn ser ut til å kunne bli en mer markant skillelinje i norsk politikk. Valgundersøkelser og meningsmålinger viser at ansatte i privat sektor er mer tilbøyelige til å stemme på partier på den politiske høyresiden, mens ansatte i offentlig sektor stemmer på partier på venstresiden.

Forskjellene forsterkes av at det arbeider langt flere kvinner enn menn i offentlig sektor, og at kvinner oftere enn menn stemmer på partier på venstresiden. Dessuten er organisasjonsgraden blant offentlig ansatte og kvinner ansatt i offentlig sektor høyere enn for privat ansatte og menn i privat og offentlig sektor. Vil kombinasjonen av disse faktorene kunne påvirke den politiske debatten og handlingsrommet for de politiske partiene fremover?

Spørsmålet er om dette vil kunne bli en utfordring for den norske modellen og det kompromisset mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerinteressene som har ligget til grunn for denne modellen i arbeidslivet, og mellom Arbeiderpartiet og Høyre i politikken. Broen mellom arbeid og kapital har vært viktig for å sikre verdiskaping og velferd i utviklingen av den norske velferdsstaten. En todeling av politikken ut fra sektortilhørighet vil kunne endre dette og øke konfliktnivået rundt forholdet mellom privat og offentlig sektor i norsk politikk.

Last ned og les notatet her: 

Relatert

Aslak Versto Storsletten

Verdien av helse som personlig ansvar

Velferdsstatens ansvar bør ikke fortsette å vokse. Befolkningen må ta et større personlig ansvar for egen helse. Dette notatet diskuterer velferdskonkurransen i norsk politikk og utfordringene som det norske velferdssamfunnet står overfor.

Norsk politikkVelferdsstaten

Torkel Brekke

Er vi på vei mot verdenskrig?

Våre politiske ledere har et ansvar for å bidra til å minske sjansen for verdenskrig. Hvis Russland, Kina og Iran vinner, vil de negative konsekvensene være uoverskuelige for Norge og for verden.

UtenrikspolitikkInternasjonaltForsvar og sikkerhet

Torkel Brekke

Hva ønsket Hamas å oppnå med 7. oktober-massakren?

Dette notatet har som mål å identifisere og diskutere de viktigste målsetningene som Hamas hadde med sitt angrep på Israel 7. oktober 2023.

Internasjonalt

Henning Åsheim

Det indiske valget – Er India på vei bort fra sin demokratiske tradisjon?

Kan statsminister Modis autokratiske tendenser bli et problem? Er demokratiet i fare? Og hva skjer med Indias voksende økonomi?

DemokratiInternasjonaltDemokrati og rettigheter

Skjalg Stokke Hougen

Den blå ungdomsbølgen

De unge stemmer blått, en trend som har blitt sterkere de siste årene. Hvordan kan vi forstå den blå bølgen i Norge og Europa?

IdeerDemokratiPolitikk og samfunn

Henning Åsheim

Mikrobrikkekrigen

Mikrobrikken er viktig for Norge og Vesten og Kina har blitt en rival. Notatet ser på kampen om den digitale utviklingen, en ideologisk kamp der Vesten kriger med Kina for å holde på den teknologiske ledelsen.

Internasjonalt