Innvandring

Kan man forfølges av et klima? – En diskusjon om klimaflyktninger

I dette notatet kritiseres begrepet «klimaflyktninger», som er helt uegnet i norsk lovgivning. Det kan komme til å undergrave et flyktningregime som allerede er under sterkt press. Notatet forklarer hvordan klimarelatert flukt har kommet på dagsorden, og hva FN og toneangivende land i dag mener om dette spørsmålet.

Publisert: 26. april 2019

Venstre skal «arbeide for at klimaflyktninger kan oppnå flyktningstatus i Norge», heter det i en uttalelse fra partiets siste landsmøte.

I dette notatet kritiseres begrepet «klimaflyktninger», som er helt uegnet i norsk lovgivning. Det kan komme til å undergrave et flyktningregime som allerede er under sterkt press.

Notatet forklarer hvordan klimarelatert flukt har kommet på dagsorden, og hva FN og toneangivende land i dag mener om dette spørsmålet.

Last ned og les notatet her:

Relatert

Gard Løken Frøvoll

Sirkulær økonomi – hva, hvorfor og hvordan?

Hva betyr egentlig sirkulær økonomi, og hva bør definisjonen være? Hvilke problemer er det den sirkulære økonomien forsøker å beskrive og løse, og hvilke virkemidler er de beste for å nå målene? Dette notatet forsøker å gi svar på noen av disse spørsmålene.

ØkonomiKlima og miljø

Jon Nicolaisen

Europas energikrise

Europas avhengighet av russisk gass skal reduseres så raskt som mulig, men det vil kreve en betydelig og kostbar omstilling. Dette notatet, skrevet av Jon Nicolaisen, ser nærmere på dette med utgangspunkt i det europeiske gassmarkedet.

ØkonomiKlima og miljøEU og EØS

Indra de Soysa

Is free-market capitalism more climate friendly than egalitarianism?

Many blame free-market capitalism for destroying both equitable outcomes and the climate. The evidence garnered from the examination of hard data on weak and strong sustainability, however, suggests just the opposite. Free-market capitalistic policies increase weak sustainability and reduce greenhouse gas emissions, whereas a measure of egalitarianism consistently works in the opposite direction.

Økonomiske systemerKlima og miljøNæringspolitikk

Gard Løken Frøvoll

Grønne avgifter vanlige folk kan godta

Det er en bred faglig enighet om at høye karbonavgifter er en effektiv klimapolitikk. Likevel har det vist seg vanskelig, både i Norge og internasjonalt, å innføre et høyt nok nivå på karbonavgiftene. Hva skyldes motstanden, og hvordan kan vanlige folk godta økte karbonavgifter?

Dette notatet forklarer hvorfor karbonavgifter er et godt verktøy mot klimaendringene, og drøfter fire ulike modeller for bruken av avgiftsinntektene.

AvgifterØkonomiKlima og miljø

Sondre Hansmark

Kraftmarkedet: Høye strømpriser er et signal om å investere i ny fornybar energi

Dette notatet ser på hvordan det norske og europeiske kraftsystemet fungerer, og forklarer hvorfor kraftprisene er så høye nå. Notatet ser også på hvorfor et velfungerende kraftmarked er viktig for vårt fremtidige behov for mer fornybar kraftproduksjon.

Klima og miljøNæringspolitikkSkatt og avgifter

Simon Seland

Ny vindkraftskatt for økt lokal forankring

Dette notatet foreslår en alternativ innretning av skatteregimet for vindkraft der kommunene kompenseres med en naturressursskatt og en arealbasert naturavgift, som kan bidra til å øke den lokale oppslutningen rundt nye vindkraftprosjekter.

Klima og miljøSkatt og avgifter