Finn på siden

Bergen, regn, mørkt, paraply, mennesker gående — Foto: iStockphoto.com/ Paolo Cipriani

Politikk og samfunn

Bergens tilbakegang

Hvorfor vokser Bergen saktere enn de andre norske storbyene? Og hva betyr dette politisk?

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Publisert: 8. november 2023

Notat_32_2023_Bergens-tilbakegang pdf · 490 KB

Innledning

Fra og med Bergens grunnleggelse i 1070 og frem til og med 1299, da kongesetet ble flyttet til Oslo som følge av Eirik II Magnussons død, ble byen regnet som Norges hovedstad.¹

Men til tross for at kongemakten først ble flyttet til Oslo, og deretter til København, forble likevel Bergen Norges største by. I 1350, ved utgangen av høymiddelalderen, hadde Bergen cirka 7000 innbyggere, mens Nidaros og Oslo hadde cirka 3000 innbyggere hver, av en befolkning på mellom 300.000 og 500.000 i landet som helhet.²

Bergen skulle ikke bare forbli Norges mest folkerike by frem til langt ut på 1800-tallet, men også oppleve å være Nordens største by på 1600-tallet, med en anslått folkemengde på rundt 15.000 innbyggere.³

Ved Norges første offisielle folketelling i 1769 var Norges mest folkerike byer vesentlig annerledes enn de er i dag. Bergen var fortsatt landets mest folkerike by, med en befolkning på 13.745 innbyggere. En femtedel av Norges urbane befolkning bodde i Bergen og byen hadde nesten dobbelt så mange innbyggere som Christiania/Oslo.

Christiania overtok Bergens posisjon som Norges største by i 1835 – en posisjon som bare skulle forsterkes utover de neste to århundrene og frem til i dag.

I dette notatet har jeg gjennomgått data fra alle norske folketellinger fra 1769 og frem til i dag for de tolv største norske byene og kommunene per 2023, samt SSBs kvartalsdata for befolkningen i perioden 1997 til 2023.

Analysen konkluderer med at Bergen opplever en relativ tilbakegang sammenlignet med de fleste andre norske storbyene og flere av de mest folkerike kommunene over den samme tidsperioden. Dette gjelder særlig de siste tiårene.

Gitt at befolkningsutviklingen i perioden 1997 til 2023 fortsetter, kan både Trondheim og Stavanger/Sandnes gå forbi Bergen i folketall i løpet av innværende århundre, noe som vil innebære enda en tilbakegang for byen mellom de syv fjell.

Hvorfor vokser Bergens befolkning saktere enn de andre norske storbyene? Og hva betyr dette politisk?

1800–1900: Industrialisering og urbanisering bidrar til at Oslo raser forbi Bergen i folketall

De to første offisielle folketellingene i 1769 og 1801 skulle komme til å representere Bergens toppunkt. I løpet av 1800-tallet skulle Oslos/
Christianias befolkning bli nesten tre ganger større enn Bergens, og dermed befeste hovedstadens posisjon som Norges mest folkerike by.

Graf 1: Befolkning i Oslo/Christiania og Bergen ved alle folketellinger i perioden 1801 til 1900.
.

Som graf 1 viser, er det særlig i siste halvdel av 1800-tallet at Christianias/Oslos posisjon som Norges mest folkerike by ble stadfestet. Da økte Christianias/Oslos befolkning fra nesten 40.000 innbyggere ved folketellingen i 1855 til over 220.000 innbyggere ved folketellingen i 1900. Det skulle gå hundre år før Bergen nådde samme innbyggertall som Christiania/Oslo i år 1900.

Det er flere årsaker bak Christianias/Oslos befolkningseksplosjon på slutten av 1800-tallet. Økt mekanisering i jordbruket og avskaffelse av husmannsvesenet, redusert barnedødelighet, blant annet som følge av koppervaksinen, og ikke minst industrialiseringen, bidro til en kraftig urbanisering og befolkningsvekst i hele landet, men særlig i Oslo – som var blant de europeiske hovedstedene som hadde størst befolknings-vekst i andre halvdel av 1800-tallet.⁴

Riktignok hadde Bergen en høyere befolkningsvekst enn landet ellers i løpet av 1800-tallet. Men som man kan lese av tabell 3 under, hadde Bergen en lavere prosentvis vekst i dette århundret, sammenlignet med de andre byene. Kun Kristiansand hadde lavere vekst enn Bergen i perioden, mens Trondheims befolkningsvekst var omtrent lik.

Tabell 1: Innbyggertall i datidens syv mest folkerike byer, basert på datidens geografiske inndeling (kjøpstad), samt landet som helhet, i perioden 1801 til 1900.

1900–1990: Forstedenes århundre

Urbaniseringen av Norge fortsatte utover 1900-tallet, da nabokommunene til de store byene opplevde den største befolknings-veksten. Som man kan lese av tabell 1, hadde kommuner som Bærum, Asker og Sandnes en høy befolkningsvekst. Ellers er det verdt å bemerke at i deler av 1900-tallet hadde flere storbykommuner en betydelig befolkningsnedgang, som for eksempel Oslo på 1970-tallet.

Tabell 2: Befolkning (hjemmehørende) i dagens tolv mest folkerike kommuner, basert på datidens geografiske inndeling (kjøpstad, ladested (Sandnes) og herred (Bærum, Asker og Lillestrøm) med data fra folketellingen i 1900 og 1990. Vekst i prosent er avrundet til nærmeste hele tall. Data for Lillestrøm i år 1900 er ikke fra folketellingen.⁵

Som man kan lese av tabell 2 hadde Bergen en befolkningsvekst i prosent som var høyere enn både Oslo, alle bydistriktene samlet og landet generelt. Likevel hadde både Trondheim og Stavanger en høyere befolkningsvekst i prosent enn Bergen på 1900-tallet.

1990–2023: Fornyet urbanisering av bykjernen

Det er først og fremst befolkningsdata fra de siste tre tiårene som underbygger notatets tittel. Bergen er den stor-kommunen som i perioden 1990 til 2023 har hatt lavest befolkningsvekst blant
de tolv mest folkerike kommunene.

Som man kan lese av tabell 3 er befolkningsveksten i Bergen så vidt høyere enn i landet ellers, mens byen har betydelig lavere befolknings-vekst enn samtlige av de andre storbyene.

Tabell 3: Befolkning i dagens tolv mest folkerike kommuner med data fra folketellingen i 1990 og befolkningsstatistikk fra SSB-tabell 01222 for årene 2000, 2010, 2020 og 2023 (t.o.m. 2. kvartal). Befolkningsdata fra 2000 til 2023 er korrigert for senere kommunesammenslåinger. Data om tettsteder for 2010 og 2023 er henter fra henholdsvis 2011 og 2022. Vekst i prosent er avrundet til nærmeste hele tall. *Kommunesammenslåinger siden siste folketelling.⁶

At Bergens befolkning vokser saktere enn de øvrige mest folkerike byene i Norge i denne perioden kommer også tydelig frem dersom man for eksempel benytter SSBs tettsteddefinisjon⁷ og Storbymeldingens by-regiondefinisjon.⁸

Prognoser for fremtiden

De siste tiårene har Bergen hatt betydelig lavere vekst enn de resterende mest folkerike kommunene, noe som innebærer at det ikke er utenkelig at Bergens posisjon som Norges nestmest folkerike kommune og by står for fall i løpet av dette århundret.

I tabell 4 har jeg forsøkt å lage en prognose for om og når dette skjer, gitt ulike vekstanslag basert på de siste tiårenes befolkningsdata for de mest folkerike kommunene fra SSB.

Tabell 4: Befolkning i landets tolv mest folkerike kommuner i 2050 og 2100, gitt gjennomsnittlig kvartalsvis befolkningsvekst i perioden 1997 til 2023 (2. kvartal). Vekst i prosent er avrundet til nærmeste hele tall.

Som man kan lese av tabellen vil Bergen bli forbigått av Stavanger og Sandnes, gitt samme befolkningsvekst som i perioden 1997 til 2023, i løpet av dette århundret. Mer spesifikt en gang i løpet av 2085.

Trondheim vil dog ikke gå forbi Bergen i dette århundret, men dersom man gjør samme øvelse som over, men benytter den gjennomsnittlige kvartalsvise veksten for kun de siste fem årene (2018–2023), hvor Bergen i særlig grad har hatt svak befolkningsvekst, vil også Trondheim gå forbi Bergen i innbyggertall i løpet av dette århundret. Mer spesifikt i år 2076.

Men det må bemerkes at prognose-metoden som er brukt over har en rekke svakheter, med tanke på å lage prognoser langt frem i tid. At for eksempel Lillestrøm kommune, som har hatt en svært høy befolknings-vekst i perioden 1997 til 2023, vil ha en befolkning på størrelse med Bergen i 2023, virker å være lite sannsynlig.

Befolkningsveksten i Sandnes i samme periode har også trolig hatt en befolkningsvekst i perioden som ikke er realistisk over en lengre tidsperiode. Det er trolig at Stavanger og Sandnes har hatt en særlig høy vekst i denne perioden som følge de gode tidene i petroleumsindustrien i perioden 1990 til 2014. Hvis man for eksempel tar utgangspunkt i den gjennomsnittlige befolkningsveksten i perioden 2018 til 2023, istedenfor 1997 til 2023, synker innbyggertallet i Sandnes med nesten 120.000 til 2100, noe som blant annet innebærer at Stavanger og Sandnes så vidt vil ha et lavere innbyggertall enn Bergen ved enden av dette århundre.

At Norges samlede fruktbarhetstall (SFT) er lavere enn nivået som trengs for å opprettholde befolkningsnivået, betyr at befolkningsveksten kommer som følge av økt levealder og innvandring fra utlandet. Dette innebærer blant annet at de fleste befolkningsprognoser anslår at befolkningen i Norge vil øke sakte i de kommende årene, før befolkningen synker som følge av at de store etterkrigskullene vil falle fra.⁹

Videre har befolkningsveksten, særlig i storbyene de siste to århundrene, vært drevet av en økt urbanisering. Men befolkningsveksten i byene som følge av økt urbanisering er i stor grad tatt ut, etter at Norge har oppnådd en urbaniseringsgrad på i overkant av 80 prosent, opp fra 10 prosent i 1835.¹⁰

At prognosen over synes å være noe optimistisk, bekreftes også i SSBs siste prognose for befolkningsveksten i de ulike kommunene i 2050.

Tabell 5: SSBs befolkningsprognose for de tolv mest folkerike kommunene i 2050 i hovedalternativet og alternativ «lav nasjonal vekst». SSB-tabell 13600 er benyttet for landet.¹¹

Også i SSBs prognose vil Bergen ha en lavere befolkningsvekst enn både Oslo og Trondheim frem mot 2050.

I siste del av notatet vil jeg lufte noen hypoteser om hvorfor Bergen vokser saktere enn de andre storbyene og stor-kommunene i Norge.

Bergen får færre nye bergensere

I perioden 1997 til andre kvartal i 2023 vokste Bergens befolkning med 65.286 innbyggere. Omtrent halvparten av befolkningsveksten kom som følge av et fødselsoverskudd i perioden på 32.164 personer. Men befolkningsveksten som følge av fødselsoverskuddet har vært relativt sett mindre i Bergen enn i de andre byene og stor-kommunene.

Tabell 6: Befolkning og fødselsoverskudd i de tolv mest folkerike kommunene, inkluder Stavanger og Sandnes, i perioden 1997 til 2023 (2. kvartal). Andeler i prosent er avrundet til nærmeste hele desimal.

Som man kan lese av tabell 6 utgjorde Bergens befolkning 13,1 prosent av befolkningen i de tolv mest folkerike kommunene i Norge i 1997, men for perioden 1997 til 2023 utgjorde Bergens fødselsoverskudd kun 10,4 prosent av det totale fødselsoverskuddet i de tolv mest folkerike kommunene.

Til sammenligning utgjorde Oslos befolkning 29,1 prosent av befolkningen i de tolv mest folkerike kommunene, mens Oslos andel av det totale fødselsoverskuddet utgjorde hele 38,3 prosent av det totale fødselsoverskuddet i de samme kommunene.

En årsak til dette kan være at Oslo har den laveste medianalderen blant de tolv mest folkerike kommunene, samt en befolkningspyramide med en større andel av befolkningen i fruktbar alder. Hovedstaden har også en stor innvandrerbefolkning, som har et høyere fruktbarhetstall enn befolkningen ellers.¹²

Nye bergensere flytter fra byen

En annen årsak til at Bergens befolkning ikke vokser like mye som i de andre kommunene er at byen har et innenlandsk flytteunderskudd.

Tabell 7: Innenlandsk flytteregnskap og netto innvandring fra utlandet i de tolv mest folkerike kommunene, inkludert Stavanger og Sandnes, i perioden 1997 til 2023 (2. kvartal). Andeler i prosent er avrundet til nærmeste hele desimal.

Men som man kan lese av tabell 7, er ikke Bergen den eneste av storbyene som har netto innenlands flyttetap. Det samme gjelder for både Oslo og Stavanger, som også har et relativt høyt innenlands flyttetap. En årsak til at alle disse nevnte byene har et netto innenlands flyttetap er trolig at mange flytter ut av byen for å bosette seg i nabokommunene rundt.

At Bergen fremdeles har befolkningsvekst kommer altså som følge av innvandring fra utlandet og et fortsatt fødselsoverskudd. Men som nevnt over utgjør Bergens andel av det samlede fødselsoverskuddet mindre enn Bergens samlede andel av befolkningen. Det samme gjelder for netto innvandring og innflytting til Bergen.

Studentene blir ikke i Bergen?

Det er likevel noen interessante mønstre for det innenlandske flyttetapet når man ser på hvert enkelt kvartal.

Enkelte kommuner, som Oslo, Bergen, Trondheim og Kristiansand, har alle et stort flytteoverskudd i 3. kvartal, mens man finner et tilsvarende stort flyttetap i 2. kvartal. Dette til forskjell fra kommuner som Drammen, Asker, Lillestrøm og Sandnes, som har et samlet flytteoverskudd i alle kvartaler, eller Stavanger, som har et samlet flyttetap i alle kvartaler.

En sannsynlig årsak til dette mønsteret er at det er mange som flytter i forbindelse med studier. Men når man legger sammen nettoinnflytting i 3. kvartal med netto utflytting i 2. kvartal skiller Trondheim og Kristiansand seg noe ut blant disse «studentbyene» med å ha netto flyttegevinst for 2. og 3. kvartal.

Tabell 8: Netto innenlands flytteregnskap for 3. og 2. kvartal for Oslo, Bergen, Trondheim og Kristiansand for perioden 1997–2023.

En hypotese for denne forskjellen er at det er flere studenter som velger å bosette seg i for eksempel Trondheim etter at man er ferdig med studiene. Det motsatte synes å være tilfelle i Bergen. En undersøkelse fra 2017 viser for eksempel av kun seks prosent av studentene ved NHH tror de vil jobbe i Bergen ved endte studier.¹³

Det kan nok tenkes at det også finnes andre forklaringer bak tallene, samtidig som en mulig feilkilde er at det er mange studenter som ikke melder flytting fra sin tidligere hjemkommune.¹⁴

Andre indikasjoner som kan forklare Bergens relative tilbakegang
Det kan diskuteres om Bergens relative innbyggertall sammenlignet med de andre storbyene og stor-kommunene er et egnet mål til å vurdere byens historie. Bergen har fremdeles befolkningsvekst i en tid hvor flere europeiske stater, men også distriktsområder i Norge og i Vesten ellers, har opplevd befolkningsnedgang.

I Norge skal man skal ikke lenger tilbake enn til 1970- og 1980-tallet, for å se at Oslo, som i de siste årene har vært en av de europeiske hovedstedene med høyest prosentvis befolkningsvekst, opplevde en befolkningsnedgang.

Bergen er også langt unna den befolkningsnedgangen, for ikke å snakke om befolkningskollapsen, som skjedde i amerikanske byer som New Orleans og Detroit.

Men den demografiske utviklingen gir oss en del indirekte signaler, ikke bare om attraktiviteten til en by og kommune, men har også direkte påvirkning på økonomisk og demografisk bærekraftighet.

I Norge har vi et omfordelingssystem mellom kommunene som reduserer noe av den negative effekten av lavere eller negativ befolkningsvekst. Men den kommende eldrebølgen, lavere arbeidsinnvandring og vanskeligere økonomiske tider, kommer til å skape mer press i både kommunal, offentlig og privat sektor.

Det er likevel noen flere tegn enn den relativt sett lavere befolkningsveksten på at byen sakker noe akterut. For eksempel skatteinnbetalinger, som forteller noe om arbeidsmarkedet og næringslivet i kommunen.

Bergensernes skatteinnbetalinger, målt som både gjennomsnitt og median, har sunket, sammenlignet med den gjennomsnittlige nordmannens, siden midten av 2010-tallet. Innbyggerne i Bergen betaler fremdeles noe mer skatt enn den gjennomsnittlige nordmannen, men både innbyggerne i Oslo, Stavanger og Bærum, samt innbyggerne i 24 andre kommuner, har høyere skatteinnbetalinger i 2021 enn bergenserne.¹⁵

Sysselsettingsstatistikken for Bergen gir også noen indikasjoner som kan forklare de siste årenes demografiske utvikling.

Riktignok opprettholder Vestlandets hovedstad landsdelens systematiske høyere sysselsettingsandeler enn landet ellers. Men i perioden siden årtusenskiftet har sysselsettingsandelene i Oslo gått fra å være lavere enn landsgjennomsnittet til godt over – til tross for at innvandrere har betydelig lavere sysselsettingsandeler enn befolkningen ellers, noe som burde trukket hovedstadens sysselsettingsstatistikk betydelig ned.¹⁶

Da står det verre til med sektorfordelingen mellom de sysselsatte. Mens Oslo hadde en sysselsettingsandel innen privat sektor på 66,8 prosent i 2000, noe som var lavere enn landsgjennomsnittet på 70,4 prosent, hadde andelen sysselsatte i privat sektor i hovedstaden økt til 75 prosent i 2022. Utviklingen har derimot vært motsatt i Bergen, hvor 70,5 prosent av de sysselsatte jobbet i privat sektor i 2000, litt over landsgjennomsnittet. Men i de siste tjue årene har andelen sysselsatte i privat sektor falt til 68,6 prosent i Bergen, noe som er lavere enn landsgjennomsnittet på 68,7 prosent.¹⁷

At borgerne ikke bare stemmer i valg hvert fjerde år, men faktisk også stemmer med føttene, har kommet mer på dagsorden den siste tiden etter at mange formuende nordmenn har flyttet til Sveits og til andre stater.

Det har derimot vært mindre politisk oppmerksomhet mellom flyttestrømmer internt mellom kommunene. Unntaket er Bø kommune som forsøkte å lokke til seg formuende nordmenn til å bosette seg i Vesterål-kommunen, og en liten økning av oppmerksomheten rundt utflytting fra storbyene under pandemien.

Men fremover vil det nok bli hardere kamp om både arbeidskraft, arbeidsplasser og skatteinntekter mellom kommunene. Dette gjelder særlig for Bergen, som har attraktive nabokommuner med lavere boligpriser og eiendomsskatt, men som også synes å slite med å få de mange tusen studentene som flytter til byen hvert år til å bli bergensere for godt, samt lavere fødselsoverskudd enn de andre stor-kommunene.

Hvis ikke befolkningsveksten i Bergen tar seg noe opp de siste tiårene, kan vi være vitne til at både Trondheim og Stavanger/Sandes går forbi Bergen i folketall innen dette århundret.

En PDF-versjon av notatet kan lastes ned her:

Notat_32_2023_Bergens-tilbakegang pdf · 490 KB

Civita er en liberal tankesmie, som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, og fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Den enkeltes publikasjons forfatter(e) står for alle utredninger, konklusjoner og anbefalinger, og disse analysene deles ikke nødvendigvis av andre ansatte, ledelse, styre eller bidragsytere. Skulle feil eller mangler oppdages, ville vi sette stor pris på tilbakemeldinger, slik at vi kan rette opp eller justere.

Ta kontakt med forfatteren på [email protected] eller [email protected]