Samfunnsdebatten trenger de unge stemmene
Mange unge er redde for å delta aktivt i samfunnsdebatten, engasjere seg i lokalpolitikken eller ytre meningene sine i klasserommet.
Publisert: 3. desember 2022
Hatprat og netthets utfordrer i verste fall demokratiet og ytringsfriheten. Det er en stor demokratisk utfordring, for når unge mennesker trekker seg ut av det offentlige ordskiftet, taper vi som samfunn viktige perspektiver. Vi går glipp av meningene og tankene deres, og vi mister ikke minst engasjement som kunne vært med på å gjøre samfunnet bedre.
Kanselleringskultur hindrer viktige unge stemmer i å ta del i samfunnsdebatten. Kanselleringskultur handler om at personer blir frosset ut av samfunnsdebatten eller av enkelte grupper, dersom de motsier majoriteten eller ytrer en upopulær mening. I nyere tid har vi blant annet eksempelet Andrew Tate, som har hatt kvinnefiendtlige holdninger, og som mener at verden styres av en politisk elite. I stedet for å ta debatten om holdningene og meningene hans i offentligheten, stenges han ute fra sosiale medier.
Hatefulle ytringer og hets skremmer unge mennesker fra å si det de mener. Det viser en rapport utgitt av stiftelsen Fritt Ord. Svært mange unge samfunnsdebattanter opplever at alderen deres brukes mot dem. Dersom dette er de unges første møte med samfunnsdebatten, er det ikke rart at mange viker unna og heller lar være å ytre seg.
Organisasjoner og mediehus har også et ansvar for å invitere folk med ulik bakgrunn, og legge opp til at alle skal føle seg likestilte og velkommen. Det fordrer at terskelen er lav, og at oppfølgingen er god. Skal vi ta vare på unges engasjement, og høre deres meninger, er vi helt nødt for å gjøre sentrale grep som gjør at samfunnsdebatten ivaretar de unge, engasjerte stemmene.
Teksten er publisert i Fædrelandsvennen 1.12.2022.