Robert Moods mot
Kristin Clemet i Aftenposten: En viktig årsak til at Norge er et så godt og velfungerende samfunn, er at vi har et embetsverk som kan tjene alle regjeringer like godt. Det er selve syretesten i vårt demokrati. Embetsverket skal forholde seg nøytralt til skiftende regjeringer, og det skal likebehandle borgerne.
Publisert: 20. mars 2016
Robert Mood er embetsmann og Norges militære utsending til NATO. De siste par årene har Mood deltatt i flere politiske debatter, både om forsvarspolitikk og andre politiske spørsmål.
Mood har brukt sterke ord og uttrykk, også i dagsaktuelle debatter som splitter de politiske partiene.
Dette er så uvanlig for en høytstående embetsmann at det krever mot, mener Fritt Ords styre. Derfor tildeles han Fritt Ords pris for 2016. Tildelingen er møtt med ovasjoner, særlig av pressen. Både Fritt Ord og flere kommentatorer håper at prisen til Mood kan inspirere mange andre embets- og tjenestemenn til å følge i Moods fotspor.
Det håper ikke jeg.
For hva ville skje dersom mange høytstående embets- og tjenestemenn begynte å delta i den (parti-) politiske debatten?
Det første som ville skje, er at fortroligheten og tilliten mellom den politiske ledelsen og embetsverket ville forvitre. Det ville svekke både den politiske ledelsen og embetsverket.
Det neste som ville skje, er at vi ville fått en rekke debatter der mediene og opposisjonen ville kreve statsrådenes svar på hva de egentlig mener: Er de enige i det embets- og tjenestemennene deres sier – eller er de uenig? Og hvordan kan Stortinget og allmennheten vite hvem som de facto styrer departementene? Er det den demokratisk valgte ledelsen eller sterke byråkrater som tar seg til rette?
Det som også ville skje, er at ansettelsene ville bli politiske. En statsråd fra Venstre eller SV ville kanskje ansette Mood siden de liker hans syn på bevæpning av politiet, mens en statsråd fra Frp ville foretrekke en annen. Man ville ikke si at ansettelsene var politiske, men mistanken ville være der. Også dette vil føre til mange debatter om hvorfor noen, og ikke andre, ansettes og utnevnes i staten, og kontroll- og konstitusjonskomiteen ville fått enda mer å gjøre.
Til sist ville sikkert noen reist spørsmål om vi ikke like gjerne kan innføre et amerikansk system der store deler av embetsverket skiftes ut hver gang vi skifter regjering. I så fall må vi bytte ut det systemet vi har i dag, med en faglig uavhengig og politisk nøytral forvaltning, med en politisert forvaltning. Skillet mellom den lovgivende, dømmende og utøvende makten ville bli mer utydelig.
Men dette vil ikke skje.
Og årsaken er ikke at andre embets- og tjenestemenn ikke er modige nok. Det skyldes nok heller at de ikke ønsker å gi seg ut på denne galeien.
En viktig årsak til at Norge er et så godt og velfungerende samfunn, er at vi har et embetsverk som kan tjene alle regjeringer like godt. Det er selve syretesten i vårt demokrati. Embetsverket skal forholde seg nøytralt til skiftende regjeringer, og det skal likebehandle borgerne. Det skal gjennomføre den politikken velgerne har valgt.
Dette betyr ikke at ikke høytstående tjeneste- og embetsmenn og – kvinner kan delta mer aktivt i samfunnsdebatten. Det kan de, bare de unnlater å bli for politiske. UDI-direktør Frode Forfang, som til og med har en bakgrunn som politiker, viser på en utmerket måte hvordan det går an.
Han kunne fortjent en pris for det.
Innlegget er på trykk i Aftenposten 19.3.16.