Det er for sent å forby koranbrenning
Et forbud mot bokbrenning uten at det forelå en situasjon ville hatt liten betydning for demokrati, ytringsfrihet, verdikamp og sikkerhet. Men vi har nå en situasjon som gjør at en lovendring vil få farlig betydning.
Publisert: 4. august 2023
Er koranbrenning en ytring?
Nei, mener den danske forfatteren Jens Christian Grøndahl.
Han mener at det å brenne en bok nærmest er det motsatte av en ytring, i dette tilfellet en innskrenkning av muslimenes ytringsfrihet.
Man brenner ikke bøker i et sivilisert samfunn, sier Grøndahl.
Hvis man ikke liker det som står i en bok, argumenterer man mot den. Boken har helt siden Gutenberg vært «en uadskillelig del av det oplyste Europas utvikling henimod demokrati og frihed». Man kan være uenig i det som står i bøkene, men man hverken brenner eller forbyr dem.
Grøndahl mener at Danmark nå bør forby brenning av bøker ved å bruke ordensbestemmelsene.
Ifølge Ordensbekendtgørelsen er det «forbudt at udvise uanstændig eller anstødelig opførsel, der er egnet til at forulempe andre eller vække offentlig forargelse».
Hvis bestemmelsen ikke skal kunne omfatte brenning av bøker, vet jeg ikke hvorfor vi har den, skriver Grøndahl. Ytringsfriheten blir ikke svekket av at man ikke kan brenne bøker. Den blir styrket.
Grøndahls resonnementer har mye for seg.
Norge, Sverige og Danmark hadde neppe vært mindreverdige demokratier med for liten ytringsfrihet, dersom man ikke kunne få tillatelse til å demonstrere ved å brenne bøker på offentlig sted.
Problemet er at det er for sent.
Hadde et forbud mot bokbrenning blitt vedtatt (eller, mer presist, blitt akseptert som en begrunnelse for ikke å innvilge tillatelse til en demonstrasjon) uten at det forelå en situasjon, hadde det hatt liten betydning for både demokratiet, ytringsfriheten, den globale verdikampen og landets sikkerhet.
Men nå har vi en situasjon, og da vil en endring av loven få en helt annen og farligere betydning.
Danmark og Sverige vurderer nå å iverksette tiltak, fordi landets og innbyggernes sikkerhet og posisjon er truet av de islamske statene. Det er å gi etter for press på et område som nå de facto blir betraktet som viktig for ytringsfriheten.
Hva blir da det neste? Hva vil Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) kreve neste gang? Forbud mot Pride-flagg? Og i hvilken grad er det Putin som har regien?
Saken blir ikke bedre av måten de mulige tiltakene begrunnes på, selv om svenskene virker til å holde hodet noe kaldere enn danskene gjør.
I Sverige er det varslet en slags vurdering av en mulig endring av ordensbestemmelsene.
I Danmark snakker man åpent om å knipe litt inn på den «voldsomme» utvidelsen av ytringsfriheten som skjedde da blasfemiparagrafen ble fjernet i 2017. I motsetning til den svenske regjeringen, sier altså den danske regjeringen rett ut at det kan dreie seg om en (om enn liten) innskrenkning i ytringsfriheten.
Det pågår en global makt- og verdikamp.
Hvilke land, regimer og styresett skal ha hegemoniet i verden om noen år?
Skal det fortsatt være de frie, demokratiske land – eller er det autokratiene som skal ha makten?
Utviklingen gir grunn til sterk bekymring. Men dersom Vesten gir etter for press, blir situasjonen enda mye mer bekymringsfull.
Bokbrenneren Rasmus Paludan er en klovn og en bølle. Ikke noe av det han gjør, fortjener respekt.
Han brente sin første bok i 2018.
I valgkampen i 2019 kom den daværende statsministeren, Lars Løkke Rasmussen, med en bok som het Befrielsens øjeblik.
Det han ville befris fra, var de ytterliggående og kompromissløse partiene som bare bidro til å ødelegge dansk politikk. Han ville ha et samarbeid mellom moderate partier «over midten» for å unngå at de ytterliggående partiene fikk bestemme for mye.
Det aller verste partiet var Rasmus Paludans Stram Kurs.
Løkke Rasmussen nådde målet sitt og greide å redusere innflytelsen fra ytre høyre og ytre venstre. Det ble dannet en historisk regjering over midten.
I dag er det likevel Paludan som har regien.
Han har med sine pøbelstreker greid å bringe Danmark til et punkt hvor Mette Frederiksen og Løkkes «midtenregjering» nå gir etter for press fra noen av verdens mest ufrie og minst demokratiske land.
Innlegget er publisert hos Minerva 2.8.2023.