Jo, lovbrudd kan være en glipp
Kristin Clemet svarer Hans Fredrik Marthinussen.
Publisert: 21. desember 2023
I en kommentar i Aftenposten 4. desember skrev jeg at den enorme mengden lover, regler og retningslinjer som vi har i Norge, er et problem.
Det er vanskelig å orientere seg i jungelen av lover og regler, og det er nesten umulig ikke å bryte noen av dem. Iveren etter å lov- og regelfeste «alt» kan svekke respekten for loven og gjøre at vi blir mer opptatt av regler enn av å reflektere over rett og galt selv.
Professor i rettsvitenskap Hans Fredrik Marthinussen ser ingen slike problemer (15. desember). Vi har ikke for mange regler, vi har snarere for få, og det er i praksis ikke et problem at vi bryter dem. Det er heller ikke et problem at vi holder oss med symbolske sanksjoner overfor offentlige etater som bryter lovene, enda det selvsagt koster skattebetalerne penger.
Marthinussen er hverken dommer eller synsk. Likevel vet han at juristene ved Statsministerens kontor bevisst har brutt loven for å skjule korrespondanse med Erna Solbergs ektemann. Det er godt gjort.
Samme dag som Marthinussens innlegg sto på trykk, mente en annen professor og en førsteamanuensis i jus at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har brutt med intensjonene i loven og drevet en form for «illojal» skattetilpasning (VG).
Det er ikke Marthinussen enig i. På X/Twitter skriver han at Støres skattetilpasning fremstår som «helt lovlig og kurant», og at «det er utrolig at noen forsøker å lage rabalder om dette».
Selv mener jeg at det er uheldig at korrespondansen med SMK ikke ble journalført, og at det eventuelle regelbruddet til Støre virker ubetydelig.
Men hva kan vi ellers lære av dette?
Det viktigste er kanskje at selv ikke professorer og jurister alltid vet hvordan de skal tolke loven, og at vi må huske å tenke selv.
Innlegget er publisert i Aftenposten 19.12.2023.
Relatert
Her er løsningene på kommuneproblemet
Ungarsk suverenitetsvern
Ungarn har vedtatt et lovvern av den nasjonale suverenitet. Loven er imidlertid uklar, og gir muligheter for vilkårlighet og tiltak mot politiske motstandere. Kommisjonen mener loven krenker EU-retten.
Apple må tilbakebetale ulovlig støtte
Apple er en av verdens største foretaksgrupper. EU-domstolen fastslo nylig at foretak i gruppen har mottatt ulovlig statsstøtte fra Irland. Kommisjonen hadde beregnet fordelen til å være inntil 13 milliarder euro. Irland må kreve tilbakebetaling av den ulovlige støtte.
Klimasøksmål som aksjonsform
Klimaendringer gir felles utfordringer for menneskeheten, og de må møtes med tiltak fra alle. Derfor vil internasjonale avtaler mellom stater være viktige, særlig dersom avtalene konkretiserer hvordan utfordringene bør møtes. Slike avtaler kan dessuten gi rom for klimasøksmål som en aksjonsform. Her kan EU- og EØS-retten være til hjelp.
Vellykket rentepolitikk, ikke klassekamp
