Demokrati og rettigheter

Putin frykter ikke Nato

Ukraina er blitt en test på hvorvidt demokratiske nasjoner fremdeles har viljen og evnen til å stå opp imot autoritære bøller. Det gjenstår å se om Vesten består testen.

Eirik Løkke

Publisert: 16. februar 2022

Kommentator Stig Arild Pettersen skriver innsiktsfullt om Putin og Russland i BT 10. februar. Pettersen har trolig rett i at Putin ønsker å spre frykt, splid og forvirring for å fremme sin interessesfære-politikk, samtidig som den russiske presidenten gir Nato skylden for krisen.

Til tross for at det er det russiske regimet som har forårsaket krisen gjennom sin aggressive utenrikspolitikk, får Putins retorikk gehør langt inn i den norske opinionen: Sentrale aktører hevder at vi må «forstå» russiske interesser, og at Natos politikk også har bidratt til krisen i Ukraina. Det er en analyse som bommer, og som gjør lite annet enn å oppmuntre til Putins atferd.

Det er derfor grunn til å minne om følgende fire fakta:

1) Det er Russlands aggressive politikk og invasjon av Ukraina som er basis for krisen.

2) Utvidelsen av Nato har skjedd som følge av at alle stater som har vært berørt av Russlands (tidligere Sovjetunionen) interessesfære-politikk, har mislikt den. Frigjørelsen av Øst-Europa skjedde ikke i 1945, den skjedde i 1989. Det er med andre ord ikke USA eller Vesten som ekspanderer: Det er frie stater som har ønsket å bli en del av Nato, noe de har en suveren rett til å gjøre.

3) Russland har ingen grunn til å frykte Nato militært. Og dette vet Putin utmerket godt, selv om han og hans norske klakører later som at det ikke er tilfellet. Det finnes ingen planer eller mulighet for at Nato skulle utfordre Russlands territorielle integritet. Det er Russland – og bare Russland – som utgjør en trussel mot prinsippet om at grenser ikke kan endres ved makt.

4) Putin frykter et folkelig og demokratisk opprør mot hans korrupte bandittstyre. Et Euro-Maidan (revolusjonen i Ukraina 2013–2014) på Den røde plass. Han frykter ikke U.S. Marines, men vestlige verdier. Og den frykten kan jeg skjønne – den vestlige liberale modellen er overlegen. Det er på grunn av dette at Putin har reagert lynrask for å hjelpe diktatorene i Hviterussland og Kasakhstan – man ønsker ikke en demokratisk dominoeffekt.

Den politiske implikasjonen av de ovennevnte faktum er at Vesten vanskelig kan gi Putin det han vil ha, uten å undergrave verdifellesskapet som Vesten er tuftet på. Realpolitisk vil en ettergivenhetspolitikk også oppmuntre Putins aggressive linje. Det vi derimot burde gjøre er å insistere på at hvert land, inkludert Ukraina, selv har rett til å velge allianser.

Videre burde vi høyne terskelen for russisk aggresjon blant annet gjennom å bistå med våpen til Ukraina, i tillegg til økonomisk støtte. Sist, men ikke minst, bør vi gjøre det klart for Putin-regimet at en invasjon av Ukraina vil medføre ekstreme økonomiske sanksjoner.

Ukraina er blitt en test på hvorvidt demokratiske nasjoner fremdeles har viljen og evnen til å stå opp imot autoritære bøller. Det gjenstår å se om Vesten består testen.

Innlegget var publisert i Bergens Tidende 14. februar 2022.

mer om Om UkrAINA, rUSSLAND OG DEMOKRATI

Mats Kirkebirkeland

Norge bør gi bistand til Ukraina

Den pågående krigen i Øst-Ukraina og situasjonen langs den ukrainsk-russiske grensen har bidratt til økonomisk kollaps og skapt den største europeiske flyktningkrisen siden krigene på Balkan på 1990-tallet. Norge bør bidra mer.

Bistand og utviklingDemokrati og rettigheter

Europa har fått et mulighetsvindu i Ukraina

– Korrupsjon er landets største problem, uttaler Ukrainas fremste korrupsjonsjeger, Sergii Leshchenko, i sitt intervju med Eirik Løkke på Minervanett.no:

Demokrati og rettigheter

Eirik Løkke

Har Russland grunn til å frykte Vesten?

Hør ny episode av Liberal halvtime med forsker Karen-Anna Eggen om konflikten mellom Ukraina og Russland.

Demokrati og rettigheterForsvar og sikkerhet

Jan Erik Grindheim

Er demokratiet i Europa i fare?

Det som no skjer, er kanskje like mykje eit varsel om at de tradisjonelle folkepartia må tenkje nytt som at demokratiet i Europa er i fare? 

DemokratiInternasjonaltPolitikk og samfunn

Bård Larsen

Pass på! Om liberalt demokrati og dets fiender

Når et demokrati går i stykker, skjer det imidlertid ikke med et brak. Det skjer fordi maktmennesker «i det stille» legger beslag på de institusjonene som i utgangspunktet skal sikre oss mot overgrep fra stat eller majoritet. Da gjelder det å passe på! Dette er en bok som kan leses av alle, men den er spesielt egnet for unge voksne.

DemokratiDemokrati og rettigheterPopulisme

Russlands propagandakrig

Russland har de siste årene gjennomført en rekke påvirkningskampanjer mot Vesten, med mål om å svekke velgernes tillit til demokratiet. Hva er det som kjennetegner russernes propagandakrig? Hvilken rolle spiller den russiske tv-kanalen RT? Og vil Russland påvirke det norske valget?

Demokrati og rettigheter

Relatert

Kristin Clemet

Vi trenger ikke en moraliserende stat

Moralsk kritikk bør primært formuleres av sivilsamfunnet. En moraliserende stat vil i verste fall undergrave respekten for statens viktigste oppgaver, som blant annet er å lage lover og regler.

Likestilling og feminismeNæringsliv

Theodor Barndon Helland

Ikke bare-bare med tette bånd og korporatisme

Korporatisme kan være problematisk og til og med gå i interesseorganisasjonens disfavør, hvilket den tidligere lederen i Norsk tjenestemannslag ser ut til å mene.

DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

Eirik Løkke

Militær motstand er det eneste som kan redde demokratiet

Ettergivenhet i møte med tyranner er farlig. Ukrainas beste diplomatiske kort er å påføre Putin så store militære tap at lysten til å fortsette aggresjonen dempes.

ForsvarspolitikkDemokrati og rettigheterForsvar og sikkerhet

Eirik Løkke

Pavens russiske propaganda

I sin iver etter å kritisere Nato og Vesten ser Paven ut til å ha mistet sitt moralske kompass.

InternasjonaltPolitikk og samfunn

Torkel Brekke

Ikke la deg lure av de store fortellingene om krenkelser og diskriminering. De river oss fra hverandre og bidrar til radikalisering.

Våren er her. 17. mai nærmer seg. Fortellingen om den norske nasjonen og grunnloven, smelter sammen med konfirmasjoner, feiring av ungdom og musikk fra russebusser.

IdentitetspolitikkPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter

Eirik Løkke

Det er politikere – ikke dommere – som bør bestemme retten til abort

Det USA trenger, er levedyktige kompromisser, slik vi har i Europa. Slike kompromisser skapes i politikken – ikke i domstolen. 

USADemokrati og rettigheter