Føler du deg overvåket?
Konklusjonen er at samlet gir disse ufarlige, enkle opplysningene et komplett og interessant bilde. Det eneste man trenger å gjøre er å analysere dataene; alle svarene ligger der for dem som har evne og mulighet til å se etter dem. Nettselskapet vet om du er hjemme eller ikke. Hva er vel ikke den opplysningen verdt for riktig aktør, spør Mathilde Fasting hos Minerva.
Publisert: 3. februar 2014
Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.
Våkn opp! Hopp i dusjen, kok kaffevannet og rist toast til frokost. Alt blir registrert. Overvåkning i hjemmet er en smal sak. Vi er alle koblet til internett, og vi har alle strøm i boligene våre. Datalagring, i det godes navn, kan gi uante muligheter for innsyn i din hverdag.
Ideen om toveis kommunikasjon mellom nettselskapet og hver enkelt kunde er en gammel drøm. De første eksperimentene på dette området skjøt fart på 1980-tallet, og tanken den gangen var å bruke selve forsyningsnettet til denne kommunikasjonen. Nå gjør internett og GSM-nettet jobben. Toveiskommunikasjon kan lette hverdagen for strømbrukerne. Skjemaer for måleravlesning blir overflødig, du trenger ikke en gang lese av og sende på SMS. Før ble måleren avlest årlig eller ved eierskifte, og i dag praktiseres selvavlesning. Strømleverandørene på sin side kan lettere dimensjonere kabler og beregne forbruk og kapasitet, når de enklere kan måle faktisk strømbruk og utarbeide mer detaljerte forbruksmønstre og statistikker. Det er bra for miljøet og for energiplanlegging.
Data på overordnet nivå brukes aktivt i nettplanleggingen, men her kan ingen enkeltforbruker identifiseres, og det er den store forskjellen. Ser vi litt lenger frem kan man tenke seg at toveiskommunikasjon også kan brukes til direkte styring av forbrukerens anlegg, og da særlig varmtvannsproduksjon og elektriske oppvarmingssystemer. I fremtiden er det naturlig å tenke seg at forbrukeren ikke nødvendigvis lenger kan rå over disse apparatene helt selv. Tenk deg at vi for klimaets skyld vedtar at du ikke skal ha det varmere i huset enn 20 grader. Det blir enkelt å få til ved en fjernstyring av din termostat. Har du dårlig isolasjon i boligen, kan netteier lett kunne se om du trenger å etterisolere boligen din eller om du bør skifte vinduer.
I tillegg kan hyppige målinger brukes til adferdsbasert forbruksstyring ved at man lar markedet bestemme. Elkraft er dyrere om dagen enn om natten og dyrere i ukedagene enn i helgen. For å gi kunden et incitament til å flytte forbruk til perioder der lasten er lav, må vi ha en prismekanisme som fungerer. Større forbrukere har timesavregning, som betyr at forbrukeren kan betale forskjellig pris for energien fra time til time. Dette er nettopp det man ønsker å oppnå også for den jevne forbruker.
Jeg spurte min bror, som jobber med sterkstrøm, hva man kan lese ut av strømdata. Her er hva han svarte: En måling som viser et helt år vil lett avsløre om forbrukeren har basert seg på elektrisk fyring eller om han bruker olje/ved/fjernvarme (som ofte er samme konsern som nettselskapet) eller andre metoder. Straks dette er etablert kan man gå videre. Alle hjem har en eller flere varmtvannsbeholdere. En standard beholder på 200 liter har et varmeelement på 2000 eller 2500 W. Et stykke ut på natten vil beholderen nå likevekt, og en endring i belastning på 2000 W indikerer at det er beholderen som slår seg av og på. Når førstemann opp går i dusjen klokken syv vil beholderen slå seg på kort tid etter. Dersom dette skjer hver dag klokken syv, vet nettselskapet når man står opp, alle dager i uken. Det neste er hvor lenge den står på etter klokken syv. Dette forteller oss mye om hvor mange mennesker som sannsynligvis bor der.
Jo lengre periode vi måler, dess sikrere kan vi være. Vi vet nå også når det ikke er noen hjemme eller når husstanden tar ferie. Har vi å gjøre med en enmannshusholdning, kan vi lett finne ut når vedkommende har besøk. De fleste husholdningsapparater har sine egne «forbrukssignaturer», det være seg kjøleskap, varmeovner, beredere, vaskemaskiner eller støvsugere. Det er enkelt å plukke ut disse apparatene, bare på bakgrunn av forbrukssignaturen. Når denne i tillegg blir identifisert over tid, vet vi automatisk veldig mye om de som bor der.
Nettselskapet blir eier av de dataene som registreres. Du vil som forbruker få en komplett energiprofil. Den kan brukes til mye, avhengig av hvem som får tilgang. Energileverandøren må uansett få informasjon om energiforbruket for å kunne fakturere deg for riktig forbruk. Det er slik det fungerer i dag. Men det er fristende å få tilgang til forbrukerprofilen. Den gir energileverandøren en unik innsikt i hva som foregår og når det skjer innenfor huset fire vegger. Hvordan du lever er ikke lenger synlig kun på det du selv deler på sosiale medier, men livsførselen din avtegnes i energiprofilen din.
Konklusjonen er at samlet gir disse ufarlige, enkle opplysningene et komplett og interessant bilde. Det eneste man trenger å gjøre er å analysere dataene; alle svarene ligger der for dem som har evne og mulighet til å se etter dem. Nettselskapet vet om du er hjemme eller ikke. Hva er vel ikke den opplysningen verdt for riktig aktør, eller skal vi legge til, aktører med kriminelle hensikter? I California ble nettselskapenes data hacket av kriminelle som lett kunne finne ut når folk ikke var hjemme. Det førte til at nettovervåkningen foreløpig er lagt på is.
Da DLD ble vedtatt, ble det pålagt å oppbevare datainformasjon kun med det formål at Statlige myndigheter ville ha mulighet til å begjære innsyn i spesielle tilfeller. Når får nettselskapene det samme pålegget? Lagring av eldata er enkelt og billig. Når får politiet tilgang til en online sanntidsmåler for å overvåke mistenkte? Når får skattemyndighetene tilgang for å kryssjekke boplikt eller andre skattemessige forhold? Argumentene for er mange, og det er ”gode” formål. Både Tollvesenet, Skatteetaten og NAV ønsker å få selvstendig påtalemyndighet og etterforskningsrett.
Ett skritt videre kan bli et skritt i gal retning. Åpnes det opp for bruk av teknologien til gode formål, først og fremst energiplanlegging, vil samtidig presset øke for å kunne ta i bruk dataene til andre gode formål. Når skjønner vi at personvernet bare er en illusjon og at husets fire vegger ikke lenger er der?
Innlegget er publisert hos Minerva 3.2.14.