Hugo Chavez, Caracas, Venezuela, Latin-Amerika — iStockphoto.com/Hugo Chavez

Svar til Marsdal

Når Marsdal hevder at løsningen på krisen i Venezuela er valg, er det direkte komisk.

Publisert: 2. januar 2026

I Klassekampens Homo Politicus-spalte (29. desember) angriper Magnus Marsdal meg for manglende respekt for folkeretten, ettersom jeg i et tidligere innlegg har sådd tvil om Maduro-regimet i folkerettslig forstand er et legitimt styre etter at det tapte valget i 2024.

Det samme poenget ble drøftet av professor Eirik Holmøyvik i Dag og Tid (24. oktober).

Min vurdering er at den legitime makten i Venezuela er hos Edmundo Gonzales (Machado ble nektet å stille til valg), ettersom det er «opposisjonen» i Venezuela som er det folkelige uttrykk for landets suverenitet. Dermed er det heller ikke åpenbart at et amerikansk angrep på Maduro er et klart brudd på folkeretten.

Men dette betyr ikke at et militært angrep på Maduro nødvendigvis vil være klokt eller føre til positive konsekvenser for Venezuela. Nettopp derfor har jeg, de gangene jeg har blitt spurt, advart mot konsekvensene av et militært angrep. Det er heller ingen grunn til å tro at Trump isolert sett har noen humanitære interesser i å hjelpe Venezuela, selv om utenriksminister Marco Rubio har sterkere humanitær motivasjon for å hjelpe landet. Jeg har uansett forståelse for at Machado, som må leve i skjul med et rabiat regime på jakt etter henne, søker støtte hos Trump. På samme måte som Zelenskyj er opptatt av å kultivere alliansen med Trump, er Machado det samme. Ja, hva skulle hun ellers gjøre?

Machado har gjort alt av hva man kunne forvente av henne og mer til. I forkant av valget i 2024 samlet opposisjonen seg rundt henne som kandidat og symbol, hvoretter millioner av velgere mobiliserte i et valg opposisjonen vant overlegent. Ikke bare vant opposisjonen, den dokumenterte også det omfattende valgjukset som regimet sto for. Det var blant annet for denne ikkevoldelige innsatsen at Machado ble belønnet med fredsprisen.

Når Marsdal hevder at løsningen på krisen i Venezuela er valg, er det direkte komisk. Hva tror han fant sted i 2024? En prøvevotering? Opposisjonen, med Machado som frontfigur, vant valget i 2024, men Maduro nektet å respektere valget. Hun har til de grader forsøkt forhandlinger med regimet, men det har ikke lyktes. Det er i denne forbindelse verdt å merke seg at Marsdals Machado-sitater ikke eksplisitt uttrykker støtte til militært angrep på Venezuela, og at det er fullt mulig å bruke makt uten å bruke militære midler. Hovedpoenget mitt er at det ikke er lett å vite hva mer hun skulle gjort, som hun ikke allerede har prøvd.

Avslutningsvis noen ord om Irak og Saudi-Arabia; Plassen tillater ikke en lang begrunnelse for folkerettens begrensninger. Men som overordnet prinsipp mener jeg at folkerettens normative betydning er viktig, men at jeg setter liberalt demokrati og menneskerettigheter foran formell folkerett. Nettopp derfor støttet jeg Natos angrep i Kosovo (1999) og USAs invasjon av Irak (2003). I ettertid er det liten tvil om at mye gikk galt i Irak, selv om mange irakere mener at det nåværende post-Saddam-samfunnet er et bedre samfunn.

Betyr dette at vi burde angripe diktaturet i Saudi-Arabia?

Nei, men vi burde definitivt kritisere og øve sterkere press på regimet enn hva vi gjør i dag.

Noen av oss har brukt Oslo Freedom Forums plattform for å kritisere regimets brutalitet. Vi har gjort det på samme måte som vi har kritisert Venezuela i snart 20 år.

Enn så lenge har det skjedd uten støtte fra Marsdal og ytre venstre.

Teksten er publisert i Klassekampen 31.12.2025.