Norge satser på dialog med regimer som bryter menneskerettighetene. Det har delvis støtte i befolkningen, som er villig til å la klar tale om menneskerettigheter gå foran norske økonomiske interesser. Men hvordan fungerer menneskerettighetsdialogene? Gir de resultater, eller fungerer de snarere som avledningsmanøvre for tvilsomme regimer? I dette notatet diskuteres det hva som kommer ut av menneskerettighetsdialogene, med et spesielt blikk på dialogen med Kina.
Relatert
Likestillingspolitikken trenger mindre visjoner
De viktigste likestillingsspørsmålene krever ikke nødvendigvis dyre, politiske løsninger.
Likestilling og feminisme
Når den siste gruven stenger – hva skjer med norsk suverenitet på Svalbard?
Over tid kan fravær av gruveaktivitet på Svalbard svekke Norges reelle posisjon, selv om den formelle juridiske retten består.
UtenrikspolitikkPolitikk og samfunnForsvar og sikkerhet
Folkemord og fornektelsens banalitet
Norge nekter fortsatt å bruke ordet folkemord og folkemordet på armenerne. Det handler ikke om juss, men om politisk unnfallenhet.
InternasjonaltMenneskerettigheter
Trampe i likestillingens klaver
Synnøve Vereide Trampe setter grenser for politikk. En slik liberal posisjon provoserer det norske likestillingspolitiske og kvinneorienterte kompleks.
Likestilling og feminisme
Norges merkelige forkjærlighet for Pedro Sánchez
Hadde alle gjort som Pedro Sánchez, ville Europa og Ukraina ligget tynt an.
UtenrikspolitikkInternasjonalt
Island mot EU: Atlantisk vulkanutbrudd
Island kan bli medlem av EU i 2027 og velte EØS-avtalen. En norsk medlemskapsdebatt kan nok en gang bli dyttet på oss av begivenheter utenfra.
UtenrikspolitikkEU og EØS