Arbeidsliv

Likestillingspolitikken gagner ikke karrierekvinner

Kvinner velger, ifølge forskningen, trygghet fremfor karriere. Mathilde Fasting i Dagbladet.

Publisert: 26. mai 2016

Kvinner velger, ifølge forskningen, trygghet fremfor karriere.

Norge og de nordiske landene er internasjonalt ansett for å være verdens mest likestilte land, men vi har likevel noen av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder, både horisontalt og vertikalt. Om det nye topplederbarometeret som lanseres av CORE-Kjernemiljø for likestillingsforskning vil hjelpe, gjenstår å se.

Likestillingspolitikken har fått noen utilsiktede konsekvenser. Vi har høy kvinnelig arbeidsdeltakelse, scorer høyt på mange statistikker som handler om likestilling, men har få kvinner i privat sektor og få kvinnelige entreprenører og selvstendig næringsdrivende. Kvinner arbeider deltid i mye større grad enn menn, og de arbeider i offentlig sektor. I vårt naboland arbeider halvparten av alle kvinner i offentlig sektor, mens andelen menn er 15 prosent. Samtidig tar kvinner mer utdanning enn menn, men de tar mindre risiko og har dårligere betalte jobber.

Dette mønsteret har med politikk å gjøre. Utbyggingen av velferdsstaten har skapt mange jobber innen helse, omsorg og undervisning. Men så lenge man ikke vil slippe til private, vil den offentlige sektoren fungere som et slags monopol. Dette fører til at lønnsutviklingen blir dårligere og karrieremulighetene færre. Kvinner velger, ifølge forskningen, trygghet fremfor karriere. Offentlig sektor er skreddersydd for å kombinere arbeid og familieliv. Men baksiden av medaljen er at kvinner ikke tar risiko, ikke blir selvstendig næringsdrivende, ikke får karrierer i privat sektor og ikke eier og driver private bedrifter. Mange kvinner arbeider innen helse, omsorg og undervisning. Det er også de sektorene hvor det er færrest private bedrifter og færrest muligheter til å starte bedrifter eller arbeide som selvstendig næringsdrivende.

Den svensk-kurdiske samfunnsdebattanten Nima Sanandaji har nylig skrevet boken The Nordic Gender Equality Paradox. Han ser de nordiske landene og likestillingspolitikken utenfra. Det er kanskje det som må til for å få øye på det åpenbare. Nordisk likestillingspolitikk begrenser nordiske kvinners og menns valg til ett hovedvalg: foreldre skal dele opp tiden sin mellom arbeid og familie, gjerne i et helt spesifikt mønster.

Opsjonene én forelder hjemme og én med karriere, eller begge foreldre med karrierer og tilhørende kjøp av tjenester, som husarbeid og barnepass, er ikke-valg. Å være hjemmeværende er ikke ansett som bra av noen politiske partier, bortsett fra KrF og KrFs nordiske søsterpartier. Den norske kontantstøtten er trolig en saga blott om ikke lenge.

Det er arbeidslinjen som gjelder. På den andre siden er det å kjøpe hjelp til hjemmet også ansett som feil og som å gå tilbake til en tilstand med tjenerskap. Det er bare å henvise til vinterens norske debatt om vaskehjelp, eller en nylig episode av «Trygdekontoret» om au-pairer.

Familiepolitikken legger til rette for en utstrakt mulighet til både å arbeide og få barn, men den oppmuntrer ikke til valg som innebærer mer arbeid og mindre tid til barn, eller til det motsatte. Det er bare én modell som er akseptert.

Foreldrepermisjonsordningene i Norden er blant de mest sjenerøse i verden, og også blant de lengste. For kvinner i offentlig sektor er dette et gode. For kvinner som er selvstendig næringsdrivende eller vil gjøre karriere i privat sektor, er det en norm som begrenser dem. Karriere kommer ikke av seg selv, og kunder blir ikke værende hos den selvstendige når pausene blir for lange. Generelt er det flere velferdsordninger som passer mye bedre til ansatte med tariffavtaler enn til selvstendig næringsdrivende og for kvinner med karrierejobber i privat næringsliv.

Kvinner i de nordiske landene (ikke Finland) arbeider mye deltid. Særlig gjelder dette kvinner i offentlig sektor, men også i privat tjenesteyting og også når kvinnene er selvstendig næringsdrivende, er deltidsandelen høy. Svenske kvinner eier bare 20 prosent av svenske virksomheter som har én ansatt eller mer. Det er vanskelig å gjøre karriere i privat næringsliv om man gjør det på deltid.

I de nordiske landene er skattenivået høyt. Det bidrar til at mange kvinner, som arbeider i sektorer med lavere lønn, befinner seg i en situasjon der avveiningen mellom lønnsarbeid og hjemmearbeid trekker i retning av å erstatte litt lønnsarbeid med litt mer hjemmearbeid. Ifølge forskning responderer kvinner raskere enn menn, dersom skattene endres. Høyere skatt fører til at flere velger deltid, mens det motsatte gir større insentiver til å arbeide, og til å kjøpe tjenester til hjemmet. En utilsiktet konsekvens er at kvinner velger deltid, fordi det er dyrt å kjøpe hjemmetjenester og barnepass. Med et høyt skattenivå er det mer lønnsomt å gjøre oppgavene selv.

For noen måneder siden hadde jeg et tyvetalls litauiske kvinner fra et kvinnenettverk av private næringsdrivende på besøk i Oslo. De ville lære om norsk likestillingspolitikk. Men etter å ha sett litt nærmere på likestillingsstatistikken fra de baltiske landene, tror jeg heller vi har noe å lære av dem. Baltiske menn og kvinner har like jevn sysselsettingsrate som de nordiske landene, og bare noe lavere total sysselsetting.

Men de baltiske landene har gjennomgående en mye høyere andel kvinner i ledende stillinger i privat næringsliv enn de nordiske landene, 34 prosent, mot 24 prosent i de nordiske landene. Ser man på andelen kvinnelige toppledere, er avstanden enda større. Her er snittet i de baltiske landene 31 prosent, mens Norden bare har 13 prosent.

Det er vanskelig å oppnå drømmen om full likestilling og samtidig dyrke frem enerne som gjør karrierer.

Innlegget var publisert i Dagbladet onsdag 25. mai 2016.