Konkurransegutter og trygghetsjenter
Er det slik at kvinner er mer trygghetssøkende, mens menn tiltrekkes av konkurranse med andre? Forskning ved The Choice Lab på NHH kan tyde på det. Forskerne her prøver å finne ut hvordan vilje til konkurrere, forhold til risiko, tro på egne evner, tidspreferanser (lang utdanning, høy lønn, interessant jobb, versus det motsatte), slår ut på hva gutter og jenter velger, skriver Mathilde Fasting hos Minerva.
Publisert: 15. november 2013
Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.
Verdens mest likestilte land har OECDs mest skjevdelte arbeidsmarked, til mange forskere og politikeres store hodebry.
Kanskje det har med ulik innstilling til konkurranse å gjøre? Om du liker å ta risiko eller lar deg inspirere av konkurranse med andre, velger du sannsynligvis andre yrker og har en annerledes karrierevei enn en som søker trygghet.
De siste årene har vi fått to NOUer og et likestillingsforskningsprogram, CORE, ved Institutt for Samfunnsforskning (ISF). Forskning fra dette miljøet og politikkforslag i de to NOUene er viktige premissgivere for likestillingspolitikken. Det mangler ikke på ulike politiske virkemidler for å jevne ut forskjellene som forskningen avdekker. Kvotering ble nylig foreslått for større AS-selskaper og statlige bedrifter, og ekstra poeng gis til kjønn ved utdanningsvalg til utdanninger som er dominert av det andre kjønn. Ulike holdningstiltak, som ”Ada” ved NTNU eller ”Jenter i bil og elektro”, brukes for å få flere jenter til å velge utradisjonelle yrker.
En viss forbedring i det skjevdelte arbeidsmarkedet har skjedd. Det skyldes at jenter velger mer utradisjonelt. De har mer å vinne på å velge tidligere mannsdominerte yrker enn gutter har å tjene på det motsatte, ettersom både de økonomiske og sosiale omkostningene er større for guttene. Det viser seg også at kvinner oftere jobber i offentlig sektor, ikke kun i de store kvinnedominerte yrkene innen utdanning og helse, mens menn er overrepresentert i privat sektor og oftere har lederposisjoner.
Er det slik at kvinner er mer trygghetssøkende, mens menn tiltrekkes av konkurranse med andre? Forskning ved The Choice Lab på NHH kan tyde på det. Forskerne her prøver å finne ut hvordan vilje til konkurrere, forhold til risiko, tro på egne evner, tidspreferanser (lang utdanning, høy lønn, interessant jobb, versus det motsatte), slår ut på hva gutter og jenter velger. Foreløpig finner de interessante forskjeller blant annet på viljen til konkurranse. I ulike eksperimenter ved The Choice Lab viser gutter mye større vilje til å konkurrere enn jenter, og det gjelder uansett hvor flinke de er.
Videre forskning på dette kan ha noe for seg. I næringslivet pekes det gjerne på at kvinner og menn, selv med lik utdannelse, velger ulike karriereveier, og langt færre kvinner enn menn tar på seg lederoppgaver i ”linjen”. Det er operativ erfaring som gjerne fører videre til topplederjobber og inn i styrerommene. Dette har ikke kun å gjøre med familie og barn.
Vanlige forklaringsmodeller for de ulike yrkes- og utdanningsvalgene kan deles i en tilbudsside og en etterspørselsside. Tilbudssiden handler om hva jenter og gutter har av preferanser og hvordan de velger. Etterspørselssiden legger vekt på arbeidsgiverens preferanser og valg. Hvis vi skal ta etterspørselssiden først, kan vi se på arbeidsgivernes forventninger, utvalgsprosess og senere forfremmelse. Flere bedrifter med mannsdominert ledelse har gjennomgått sine rutiner for hvordan de søker etter nye arbeidstakere, hva de legger vekt på og spør etter i utvalgsprosessen og hvordan forfremmelser og topplederrekrutteringen foregår. En systematisert oversikt over hva de finner og hvordan de eventuelt lykkes eller mislykkes med en jevnere kjønnsfordeling, kan være en viktig nøkkel til større mangfold på alle nivåer i bedriftene. Tilsvarende kan mer forskning på hva som motiverer og inspirerer kvinner og menn og hvordan de forholder seg til konkurranse, bidra til å forbedre prosessene hos arbeidsgiverne.
Jeg utfordrer herved The Choice Lab og CORE til et samarbeid. Inviter gjerne med bedrifter som har gode erfaringer og har klart å balansere sammensetningen av ledergruppene sine. Bruk deretter spaltene, konferansene, debattene og seminarene til å vise hvordan likestilling kan gjennomføres i praksis.
Innlegget er publisert hos Minerva 14.11.13.