Det er tydeligvis kun kvinner som får lov å «sutre»

«Den svake, puslete, hvite mannen som sitter og sutrer» har også problemer som bør kunne diskuteres åpent og fordomsfritt, uten at det betyr at man underkjenner kvinners likestillingsproblemer i 2019. Mats Kirkebirkeland i Dagbladet.

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Publisert: 15. mai 2019

Tirsdag 8. mai sendte NRK Brennpunkt-dokumentaren Kjønnskampen, som setter fokus på gutter og menns utfordringer i det norske samfunnet. Dokumentaren har allerede fått kritikk, blant annet fra Madeleine Schultz i Agenda Magasin, for å være ensidig og tendensiøs.

Jeg kan være enig i at dokumentaren – i en viss forstand og på noen områder – er litt ensidig. Men samtidig har denne siden av likestillingsdebatten vært såpass underkommunisert og underbelyst at man kanskje må være litt ensidig for å bryte gjennom lydmuren og skape en svært nødvendig likestillingsdebatt sett fra mannens perspektiv i 2019.

Siden likestillingsrevolusjonen på 1970-tallet, har likestilling som oftest vært forbundet med kvinnekamp, kvinnefrigjøring og feminisme. Nå er endelig dette bildet ferd å slå litt sprekker. Det betyr ikke at kampen for kvinners likestilling i det norske samfunnet er over, men snarere at det nå er blitt mer stuerent å også snakke om likestilling fra et mannlig perspektiv.

Selv var jeg så heldig å få være medlem av Stoltenberg-utvalget, som undersøkte hvorfor det er kjønnsforskjeller i det norske utdanningssystemet. At regjeringen i det hele tatt, på bakgrunn av bekymringer rundt gutter og menns situasjon, satt ned et slikt ekspertutvalg er – meg bekjent – noe helt nytt i norsk likestillingspolitikk.

Likevel manglet det ikke på kritiske røster da Stoltenberg-utvalget ble nedsatt og offentliggjort. Harriet Bjerrum Nielsen, professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, kritiserte nedsettingen av ekspertutvalgetmed at «når gutter fremstilles som tapere ringer alarmklokkene langt høyere enn når jenter er tapere» og hevdet at problemet ikke primært er at vi har et utdanningssystem som ikke er tilpasset gutter, men at vi har et kjønnsdelt arbeidsmarked.

Min tolkning av Bjerrum Nielsen er at det ikke er så viktig at gutter og menn sakker akterut på skolen sammenlignet med jenter, så lenge jentene fortsatt «taper» på arbeidsmarkedet. Gutter og menns problemer er altså ikke viktige eller nødvendig å diskutere, så lenge jenter og kvinner har større likestillingsproblemer på andre samfunnsområder.

Selv om NRKs dokumentar er litt ensidig, betyr ikke det at problemstillingene som tas opp er noe mindre viktige. For som NRKs artikkel i forbindelse med dokumentaren viser til, eksisterer det mange myter om likestilling i Norge:

Gutter og menn rammes også av seksuell trakassering, selv om det flere jenter og kvinner som opplever dette.
Gutter gjør det, som Stoltenberg-utvalget viser til, betydelig dårligere på skolen og i utdanningssystemet enn jenter.
Kvinner tjener ikke mindre enn menn i samme jobb, noe likelønnskommisjonen kom frem til allerede i 2008. Likevel er florerer fortsatt ideen om et stort kjønnsgap innen lønn i beste velgående.

NRKs dokumentar er også innom fenomenet Jordan Peterson. For egen del har jeg kun en overfladisk kunnskap og innsikt i hva den canadiske psykologiprofessoren mener og står for, men det jeg finner mer interessant, er den bredere og nye likestillingsdebatten som Peterson har skapt. Ikke minst gjelder dette hvordan kritikere av Peterson reagerer på hans budskap og hans fans.

«Den svake, puslete, hvite mannen som sitter og sutrer og er så usexy i den måten å bare… åhh verden er ikke laget for meg lenger», uttaler Sigrid Bonde Tusvik, i NRK-dokumentaren.

Som komiker skal riktignok Bonde Tusvik sette ting på spissen, men også hvite, puslete og svake menn møter på likestillingsutfordringer i det norske samfunnet i 2019. Det må være mulig å diskutere disse problemene på en nyansert måte, uten den type karakteristikker som Bonde Tusvik kommer med i NRK-dokumentaren. Det må også være mulig å diskutere disse problemene uten at det automatisk underkjenner kvinners vedvarende likestillingsutfordringer.

Menn og gutters problemer er like reelle som jenter og kvinners.

Det er også viktig å minne om at det er et svært lite mindretall av hvite norsk menn som er toppsjefer, millionærer og samfunnstopper med mye makt. Det er også en svært liten andel norske menn som er voldelige, kvinnehatende drittsekker.

De fleste norske hvite menn er normale oppegående personer, som sliter med stort sett de samme problemene som kvinner gjør i sine liv. I tillegg er det noen helt særegne problemer som menn møter i samfunnet, på sammen måte som kvinner har noen særegne utfordringer.

Men det er tydeligvis kun kvinner som får lov å «sutre» over deres utfordringer. Menn som sutrer, er nemlig svake og puslete.

Innlegget var publisert i Dagbladet 12. mai 2019.

Publisert: 1. februar 2023