Demokrati og rettigheter

Grunnlovsdilemmaer

I jubileumsåret innfører vi nye rettigheter i Grunnloven. Ordet «menneskerettigheter» gir et inntrykk av noe universelt og evig godt. Men er det så enkelt? Se video fra frokostmøtet her!

Publisert: 5. mars 2014

Nordmenn har et sterkt og positivt forhold til Grunnloven. Den garanterer sentrale rettigheter og representerer begynnelsen på et selvstendig Norge. Samtidig kan både politikere og folk bli frustrerte når Grunnloven begrenser politikernes og folkeflertallets makt. De siste årene har staten tapt i Høyesterett både om tomtefeste og rederskatt. Hvordan er forståelsen for at en gammel grunnlov og noen «tilfeldige» dommere bestemmer over politikerne og folket?

I jubileumsåret innfører vi nye rettigheter i Grunnloven. Men er alle rettigheter like gode? Ordet «menneskerettigheter» gir et inntrykk av noe universelt og evig godt. Men er det så enkelt? Hvorfor er det så lite debatt om å innføre omfattende nye rettigheter i Grunnloven?

I panelet var stortingspresident Olemic Thommessen, direktør ved Norsk senter for menneskerettigheter, Inga Bostad, og stipendiat ved Institutt for offentlig rett, Anine Kierulf.

Se film fra frokostmøtet her:

Se innleggene her:

Se debatten her: