Vil norsk suverenitet over Svalbard vare i 100 år til?
Svalbard er et knutepunkt for effektene av klimaendringer, økonomiske skifter og geopolitiske spenninger i Arktis. Regionens fremtid avhenger av hvordan Norge forvalter sin arktiske politikk.
Publisert: 11. april 2025
I 2025 markeres hundreårsjubileet for norsk suverenitet over Svalbard. Svalbardtraktaten ble signert fem år tidligere, men det tok ytterligere fem år å etablere lovverk, eiendomsrett og så videre før suvereniteten trådte i kraft. Traktaten ga Norge full suverenitet over øygruppen, samtidig som den tillot økonomisk aktivitet for andre land som signerte. Hundre år senere er Svalbard blitt et geopolitisk brennpunkt i Arktis.
Svalbard-øygruppen er halvannen gang større enn Danmark (uten Grønland), og Longyearbyen er verdens nordligste by, beliggende på 78 grader nord. Den første uken av april var Longyearbyen vertskap for en stor konferanse, hvor hovedgjesten var John Bolton, tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver for Donald Trump.
Bolton, som besøkte Svalbard for første gang, mente at Norge og NATO må ta vare på Arktis og tenke mer strategisk om aktivitetene i nord (Boltons tale kan sees her). Militarisering av Arktis, sikkerhetsutfordringer og endringer i den globale maktbalansen fører til økende spenning i regionen.
Hvordan er så situasjonen for Norge på Svalbard?
En elev fra Svalbard videregående, som var født og oppvokst på Svalbard, sa i en tale på konferansen at hun var vant til stor gjennomtrekk: folk kommer og drar hyppigere enn før. Et stabilt samfunn trenger imidlertid folk som bor og blir, familier som jobber, studerer og lever livene sine der. Hun pekte på at «Svalbardianere forventes å ønske de 135 000 årlige turistene velkommen for å oppleve Svalbard-eventyret.» Dette reiser et viktig spørsmål: Kan norsk suverenitet og bosetting overleve på turisme alene, eller trenger Svalbard andre norske aktiviteter for å forsvare Svalbardtraktatens intensjoner?
I dag er 40 prosent av befolkningen ikke-norske, og mange er på Svalbard i kort tid, hovedsakelig for å jobbe i turistnæringen. Norsk språk er i tilbakegang, og engelsk brukes oftere. Det er en risiko for kulturell fragmentering, spesielt når engelsk erstatter norsk som fellesspråk. Hva betyr dette for fremtidig norsk suverenitet?
Traktaten sier ingenting om hvilke økonomiske aktiviteter som må foregå der, men mer enn 40 traktatland kan altså drive kommersiell virksomhet på Svalbard, så lenge den ikke anses som militær. Traktatens paragraf 9 forbyr militær virksomhet. Svalbard er en demilitarisert sone. Men som videregåendeeleven sa: Å være norsk på Svalbard handler om å utøve suvereniteten, noe som skjer gjennom kommersiell, politisk og vitenskapelig aktivitet.
Under mitt eget korte, men minneverdige, opphold som turist på Svalbard, var jeg omgitt av unge kinesiske turister som tok bilder av alt de så. Det finnes mange måter å være til stede på. Kina har sin egen forskningsstasjon, Yellow River, i Ny-Ålesund. Kinas økende globale innflytelse og interesse for arktiske ressurser kan også endre maktbalansen i regionen.
Hva skjer etter kullet?
Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK) kjøpte gruveselskapet fra amerikaneren John Munro Longyear (som likegodt kalte stedet Longyear City) og har drevet gruvedrift frem til i dag. Om bare noen måneder stenges den siste gruven, Gruve 7. 67 gruvearbeidere må finne nye jobber. Gruvedriften har aldri vært en økonomisk suksess, men spørsmålet er: Ville SNSK måtte legge ned den siste gruven, om beslutningen skulle tas i dag, i den endrede geopolitiske situasjonen?
Hvilke nye kommersielle aktiviteter kan erstatte gruvedriften? Ifølge SNSKs daglige leder, Rune Midtgaard, er det et viktig mål å opprettholde et norsk familiesamfunn på øygruppen – og her spiller SNSK sin viktigste rolle. Han mener det er tre store utfordringer: klimaendringene (som rammer Svalbard hardere enn noe annet sted), gammel og slitt infrastruktur, og behovet for helårsarbeidsplasser som tiltrekker seg norske familier.
Svalbard har 3094 innbyggere (2023). 60 prosent er norske, og folk fra 59 nasjoner utgjør resten, inkludert rundt 350 russere. De to russiske bosetningene på Svalbard er Barentsburg og Pyramiden. I Barentsburg hentes det fortsatt opp kull til eget bruk, og i Pyramiden bor det noen få forskere. Barentsburg ligger bare et par timers snøscootertur fra Longyearbyen. Tidligere var 70 prosent av gruvearbeiderne i Barentsburg ukrainere – men ikke lenger. Forholdet til Longyearbyen har forverret seg etter Russlands invasjon av Ukraina.
Svalbard er strategisk viktig, og stormaktene viser økende interesse. Russland har anklaget Norge for brudd på traktaten, blant annet på grunn av den store satellittmottakerparken K-SAT, som i fjor sommer hadde over 150 paraboler og stadig vokser. K-SAT er verdens største aktør innen sivil informasjonsinnsamling i Arktis, for eksempel av vær- og klimadata.
Vi må forstå at fremtidens konflikter sjelden følger klare grenser – konflikter kan lett fremstå som hybride kriger, sabotasje eller sivil innblanding. Et annet tema på konferansen var kutting av og skade på kabler. NUPI-forsker Niels Nagelhus Schia fortalte at Svalbards hovedkabel til fastlandet – over 1000 kilometer unna – for noen år siden ble skadet. Svalbard var avhengig av reservekabelen for å opprettholde internettforbindelse til omverdenen. Var det en ulykke — eller sabotasje? Det er ikke klarlagt, men en tråler ble observert, med trålen ute, over kabelen flere ganger. I dag har øygruppen tre kabler, men fortsatt er den avhengig av blant annet diesel, fraktet med skip fra fastlandet, for å drive det lokale energiverket – siden kull ikke brukes lenger.
Svalbard er et knutepunkt for effektene av klimaendringer, økonomiske skifter og geopolitiske spenninger i Arktis. Fremtiden for regionen avhenger av hvordan Norge forvalter sin arktiske politikk og styrker økonomisk og miljømessig motstandskraft. Hvis ikke, finnes det mange som ønsker kontroll over Svalbard – deriblant Russland og Kina.
Teksten er publisert i Minerva 9.4.2025.
Relatert
Kunsten å temme rovdyr
Hvor setter vi grensen mellom frihandel og nasjonal sikkerhet?
Når den siste gruven stenger – hva skjer med norsk suverenitet på Svalbard?
Europa ruster opp, mens Norge står på gangen
Norges merkelige forkjærlighet for Pedro Sánchez
