Nei, vi er ikke i krig
Daesh er forbrytere, ikke en legitim motpart i en krig. Den moralske fordømmelsen av terrorisme må starte der. Torkel Brekke i Aftenposten:
Publisert: 18. november 2015
Av Torkel Brekke, religionshistoriker i Civita
Etter de grusomme angrepene på uskyldige mennesker gjennomført av Daesh, har en rekke politikere og kommentatorer hevdet at vi nå er i krig mot organisasjonen. Men det er uheldig å bruke ordet «krig» i denne sammenheng. Hopper over noe viktig
At terrorisme er moralsk forkastelig, er en selvfølge. Mange er nok av den oppfatning at terrorisme først og fremst er forkastelig fordi man forbryter seg mot rettighetene til uskyldige personer. Terrorister angriper mål som er illegitime. Noen tenker kanskje at slike angrep ville vært mer legitime – mer rettferdige – hvis de var rettet mot militært personell eller militære installasjoner som hadde noe med den pågående konflikten å gjøre.
Problemet med en slik tanke er at den hopper over et helt sentralt element i den moralfilosofiske analysen av terrorisme.
Moralfilosofiske (og for så vidt juridiske) analyser av krig deles gjerne inn iius ad bellum, altså legitime grunner til å gå til krig, og ius in bello , altså legitime metoder når krigen først er i gang. Når vi vurderer ius in bello , altså taktikk og metoder, er skillet mellom stridende og ikke-stridende avgjørende. Men før vi kommer dit, må vi se på ius ad bellum og spørre om en stridende part virkelig har noen rett, moralsk og juridisk, til å bruke krig som middel.
Gjennom historien er det ett kriterium som har vært plassert over andre her, nemlig autoritet. Dette gjelder både i Vestens og i islams historie, som deler mye tankegods om begrensning og kontroll av krig. For at noen skal kunne erklære krig og bruke militærmakt, må man ha et overhode, en regjering (eller tidligere en konge eller kalif) som er suveren på sitt territorium og som har rett autoritet.
Relativiserer autoritet
Undergravingen av prinsippet om rett autoritet startet først med revolusjonære bevegelser i moderne tid, spesielt i det 20. århundret, og det er gjerne fra denne tradisjonen at terrorismen forsøker å hente sin troverdighet. De revolusjonære bevegelsene relativiserte autoritet og påberopte seg rett til å bruke makt i kamp mot undertrykkelse.
Daesh er ikke en stat med et politisk lederskap som har rett autoritet til å bruke militærmakt. Daesh er forbrytere, ikke en legitim motpart i en krig. Det er viktig at den moralske fordømmelse av terrorisme starter der.
Ordet «krig» gir Daesh en legitimitet de ikke skal ha. Organisasjonen ville fortsatt vært forbrytere om de holdt seg til mål og metoder som ville vært legitime i en krig mellom likeverdige parter.
Innlegget var publisert i Aftenposten tirsdag 17. november 2015.
Relatert
Man bør ikke lage regler for alt – og særlig ikke for ekstraordinær oljepengebruk
– Handlingsregelens fedre tenkte ikke på krig
Norge må gjøre mer for Ukraina
Bit of blue sky thinking on Nato’s common defence
Franske atomvåpen og EU
Krig i Europa og politiske endringer i USA gjør det nødvendig for europeiske stater i NATO å ta et større ansvar for egen sikkerhet. Franske atomvåpen kan da komme til å spille en rolle, men noen lett oppgave er det neppe.