Ett Agder?

Aust- og vestegdene stemte svært forskjellig i årets stortingsvalg. Men det er innad i de to valgdistriktene at de virkelig store forskjellene kommer frem, og da mellom sentrum og periferi.

Jan Erik Grindheim

Publisert: 4. oktober 2021

Aust- og vestegdene stemte svært forskjellig i årets stortingsvalg. Men det er innad i de to valgdistriktene at de virkelig store forskjellene kommer frem, og da mellom sentrum og periferi.

Tittelen på denne fredagskommentaren fikk kanskje noen av dere til å tenke at det var regionreformen jeg skulle ta opp denne gangen. Men nei, det trengs ikke, for den ser ut til å rulle og gå på Sørlandet, i motsetning til andre steder i landet. Så temaet denne gangen er ikke regionreformen, men årets stortingsvalg. Det fikk noen oppsiktsvekkende utslag i Agder.

Mens de to blokkene på hver sin side av høyre-venstre-aksen gjorde det omtrent likt i Aust-Agder valgdistrikt, med 43,5 prosent til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, og 45,4 prosent til Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF, var det stor avstand mellom dem i Vest-Agder valgdistrikt. Der fikk disse tre partiene på venstresiden bare 36,4 prosent av stemmene, mens de fire partiene på høyresiden fikk 51,9 prosent.

Det samme skjedde i Rogaland, som ved siden av Vest-Agder var det eneste valgdistriktet på fylkesnivå hvor høyresiden fikk flertall i årets stortingsvalg. Det viser tall fra Valgdirektoratets hjemmeside, hvor du kan finne valgresultater på kommunenivå, bygde- og bydelsnivå, og i visse tilfeller helt ned på stemmekretsnivå, for eksempel Gimlekollen/Fagerholt i Kristiansand.

På disse lavere nivåene er styrkeforholdet mellom de politiske partiene virkelig store i Agder. Men før vi går nærmere inn på dette, la oss først se på hva som skjedde øst og vest i det nye fylket, siden det fremdeles er delt i to valgdistrikt/valgkretser ved stortingsvalgene.

Agder er et fylke med store interne forskjeller i stemmegivningen mellom øst og vest. I årets valg ser vi dette spesielt for Ap, Sp og KrF, mens de øvrige partiene stort sett kommer ut likt i de to valgdistriktene. I øst får Ap og Sp 38 prosent av stemmene, mens de bare får 31,1 prosent i vest. Der gjør til gjengjeld KrF det godt, med 13,9 prosents oppslutning mot 8,7 prosent i øst og bare 3,8 på landsbasis.

Dette fører til at vi får et fylke som er rødt i øst og blått i vest, men der hovedtendensen ved de siste fire valgene likevel har vært at Ap har mistet sitt hegemoni i Aust-Agder og Høyre sitt hegemoni i Vest-Agder.

Tidligere har Ap og Høyre ofte kjempet med Fremskrittspartiet om velgerne, og da særlig i byene. Men i år ser det ut til at det var Senterpartiet som var den største konkurrenten, og at de relativt sett største tapene for Ap og Høyre kom i innlandskommunene. Særlig i øst, men også enkelte steder i vest. For eksempel i Finsland, som er en del av Kristiansand etter kommunereformen i 2020. Her fikk Senterpartiet 43,8 prosent av stemmene, og sammen med KrF i vest ser Sp ut til å ha mobilisert stort på konflikten mellom sentrum og periferi både i Aust- og Vest-Agder.

Tradisjonelt har Vest-Agder vært mer verdikonservativt enn Aust-Agder. Særlig vest for Kristiansand og i innlandet, hvor Kristelig Folkeparti nesten alltid har sikret seg godt med stemmer og selv i år gjorde et brakvalg i mange av kommunene. Byene er det Høyre, FrP og Ap som har kontrollert, men Ap og fagbevegelsen har stått sterkere i øst enn i vest, hvor Høyre og FrP har gjort det bedre. Kanskje ikke så rart når vi vet at Arbeiderpartiet ble stiftet i Arendal i 1887, men også i innlandet har Ap, Høyre og FrP gjort det godt i Aust-Agder valgdistrikt – inntil i år.

I årets stortingsvalg fosset Senterpartiet frem i disse områdene, og vant alle de syv kraftkommunene i øst, samt Sirdal og Åseral i vest, mens de i Kvinesdal så vidt ble slått med 0,2 prosentpoeng av Fremskrittspartiet. I alle disse kommunene fikk Sp mer enn 20 prosent av stemmene, mot 13,4 på landsbasis, så Senterpartiet må utvilsomt kunne utropes til årets store vinner i Aust-Agder valgdistrikt.

Det samme må vi kunne si om Kristelig Folkeparti i Vest-Agder valgdistrikt, selv om de ikke gjorde like rent bord her som Senterpartiet i øst. Men 40 prosent på Flekkerøy og 41,4 prosent i Hægeland, er slett ikke verst for et parti som ikke engang kom over den nasjonale sperregrensen på fire prosent for å dra nytte av utjevningsmandatene til Stortinget.

Med 32,2 prosent til Senterpartiet i Hægeland, betyr det at Sp og KrF tok 73,6 prosent av stemmene her, mens Høyre og Ap bare fikk 14,2 prosent til sammen, og FrP kun 5,2 prosent. SV og Rødt gikk det enda dårligere med, de havnet under to prosent, og Venstre karret seg så vidt over en prosent.

Årets valgkamp ble til tider svært fragmentert og polarisert, særlig rundt spørsmål knyttet til klima, ulikhet og forholdet mellom sentrum og periferi. I valgdistriktene Aust- og Vest-Agder viste dette seg også i det endelige valgresultatet. Styringspartiene Arbeiderpartiet og Høyre gjorde det sammen med Fremskrittspartiet rimelig godt i sentrale strøk langs kysten, mens mindre bygder og tettsteder i innlandet gikk til KrF og Sp, og til en viss grad FrP.

Hvordan dette vil påvirke de ti representantene som skal innta Agderbenken i den kommende stortingsperioden, er ikke godt å si. Men lett kan det ikke bli å skulle føre en felles politikk for denne landsdelens interesser når velgermassen er så polarisert som i år og de ti representantene til Stortinget fra Agder kommer fra seks forskjellige partier.

Teksten er på trykk i Fædrelandsvennen 1.10.21.