Partiet først
Mennesker med stilling og posisjon har en tendens til å sette seg selv først. Hvis vi glemmer det, kan det gå galt.
Publisert: 29. desember 2024
Hvem tenker på partiet? Dette ble det murret om da saken rundt Erna Solberg og aksjene til Sindre Finnes, sto på som verst i Høyre. Spørsmålet er helt sentralt for enhver organisasjon som skal overleve. Politiske partier blir målt på hvordan de gjør det i valg. Dårlige målinger, eller enda verre: dårlige valgresultater, fører som oftest til omstillinger i partier. En bedrift disiplineres av markedet. Medlemsorganisasjoner må hele tiden tilfredsstille nok medlemmer. Tenketanker må være aktuelle og originale. Offentlig sektor har en annen logikk, men det skal vi la ligge her.
Hensynet til organisasjonen står likevel ofte relativt svakt, fordi hensynet til enkeltpersoner og deres makt avgjør. Selv i profittmaksimerende bedrifter vil «menneskelige hensyn» ofte veie tungt. Det kan selvsagt være bra, men ansatte har heller ingen glede av at bedriften går konkurs. Nødvendige grep skyves på, fordi menneskers makt og interesser står i veien. Det kan stå en kø av unge, dyktige skribenter med mer originale tanker, utenfor en avis som faller i opplag, men den gamle knarken av en kommentator fortsetter bare å skrive sine mer og mer utdaterte tekster.
Mennesker med stilling og posisjon har en tendens til å sette seg selv først. Hvis vi glemmer det, kan det gå galt. Mennesker har både gode og dårlige tilbøyeligheter. Det er viktig å huske når man bygger organisasjoner.
Michael Tetzschner har i den sammenheng vært opptatt av å styrke velgernes innflytelse på partilistene. Hans poenger er viktige for at hensynet til partiet skal veie tyngre enn hensynet til personer som ønsker å befeste posisjoner. Jon Gudbrand Fliflet har skrevet om det samme: «Da Stortinget i 2023 vedtok ny valglov, fjernet man alle muligheter for at velgerne kunne overstyre partienes prioriteringer ved å gjøre endringer på stortingsvalglistene. Hverken personstemmer eller strykninger er lenger mulig. Det har vært opplest og vedtatt i noen år at Norge skal ha mer demokrati og mer åpenhet, men kan dette nå med rette kalles en tom frase?»
Konservative påpeker ofte at mennesker som har vært i med lenge har masse viktig erfaring, som kan gå tapt. Dette blir derimot lett bare en tom frase, hvis det i for høy grad er uttrykk for at man ikke ønsker den sosiale påkjenningen det kan være å flytte på folk. Da er det en viktig dyd at noen setter organisasjonen først, og minner om konservatismens «forandre for å bevare».
Teksten er publisert i Minerva nr. 4.2024.