Demokrati

Feil om Frp og broilere

Faktum er at Civita-notatet viser det motsatte av det Hompland påstår at det gjør. Intet parti på Stortinget har flere som kommer fra det private enn Frp, skriver Eirik Løkke i Dagbladet.

Eirik Løkke

Publisert: 17. juli 2013

Av Eirik Løkke, Civita

Andreas Hompland hevder i Dagbladet (16.07) at Frp er i ferd med å bli et levebrødsparti for broilere. Han har videre noen friske beskrivelser av så vel Civita som Frp.

Å fremme slike subjektive karakteristikker er naturlig nok Homplands privilegium som kommentator. Mer problematisk er det at han bruker Civita-notatet «Det nye Stortinget» som sannhetsvitne for sin påstand. Hompland skriver: «Civita har ifølge NTB funnet ut at det nye Stortinget etter valget vil få et større innslag av såkalte politiske broilere enn noen gang før, representanter som har politikk som eneste arbeidserfaring. Og dette gjelder Fremskrittspartiet mer enn noen andre».

Faktum er at Civita-notatet viser det motsatte av det Hompland påstår at det gjør. Ser vi på yrkesbakgrunnen til representantene fra Frp, viser den at partiet har større andel som kommer fra det private både i det nåværende og det nye Stortinget. Andelen som kommer fra det private faller riktignok fra om lag 60 prosent til rett over 50 prosent, men ligger likevel langt over stortingssnittet. Intet parti på Stortinget har flere som kommer fra det private enn Frp.

Partiet har videre en lavere andel av såkalte broilere, det vil si personer som har politikken som sitt eneste levebrød. Kun én av fem av Frp’s representanter har sin viktigste yrkesbakgrunn fra partiorganisasjonen. Kun Senterpartiet og Venstre har tilsvarende andel. Også når det gjelder høyere utdanning speiler Frp’s representanter befolkningen bedre enn de andre partiene. Riktignok er Frp’s representanter bedre utdannet enn befolkningen for øvrig; 52 prosent mot 30 prosent, men det er vesentlig mer representativt for velgerne enn hva resten av Stortinget er.

Homplands henvisning til at Frp får mye offentlig partistøtte er irrelevant i denne sammenheng, ettersom den ikke forteller noe substansielt om hvilken bakgrunn representantene har før de kommer på Stortinget. Kan hende norske partier er for avhengig av offentlig støtte, men det er en annen diskusjon.

Innlegget stod på trykk i Dagbladet 17. juli 2013.

Relatert

Bård Larsen

Alle veier fører til woke

Radikalisering og ekstremisme har en egen, selvforsterkende og forrående kraft. Det gjelder også i USA. Ansvaret ligger på det republikanske partiet som villig lar det skje.

DemokratiUSAPopulisme

Bård Larsen

Den instinktive fascisten Trump

Er Trump fascist, eller er han bare nesten en fascist? Det lover uansett ikke godt for det amerikanske demokratiet, for nesten er mer enn ille. Og må man egentlig være ideologisk skolert for å være fascist?

USAPopulismeNazisme og fascisme

Lars Peder Nordbakken

Østerrike: Landet som normaliserte de høyreekstreme og fikk mer radikalisme på kjøpet

Er det noe tilfellet Østerrike viser, så er det at likegyldighetens, unnfallenhetens og ettergivenhetens pris kan vise seg å bli svært høy.

DemokratiInternasjonaltPopulisme

Steinar Juel

Vellykket rentepolitikk, ikke klassekamp

LOs Roger Bjørnstad angriper Norges Banks rentesetting, igjen, nå med kommentatorer og bankøkonomer som stedfortredere. Han ser konspirasjoner andre ikke ser.

Institusjoner og forvaltningØkonomisk politikkPengepolitikk

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

MDG har falt i «Frp-fellen»

Mens Listhaug har unngått «Frp-fellen» ved å bredde ut partiet og etablere seg høyt på meningsmålingene, er det nye partiprogramutkastet til MDG såpass radikalt at det trolig vil bli vanskelig å komme over sperregrensen med det første.

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Bård Larsen

Om ekstreme verdensbilder og der de møtes

I en skjebnetid for de liberale demokratiene ser vi stadig oftere at skillet mellom høyre- og venstresiden blir mer diffust. Det er ikke noe nytt.

DemokratiTotalitære og autoritære regimerPopulisme