Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Demokrati

Den svakes makt

En maktkritikk som ikke tar høyde for at hvem som er «svak» og hvem som er «sterk» som oftest er sammensatt, bommer lett med sin maktkritikk, skriver Lars Kolbeinstveit.

Lars Kolbeinstveit

Publisert: 16. november 2018

I et samfunn som det norske, hvor likhet og kollektivisme settes høyt, gir «makta» ofte uheldige assossiasjoner. De med makt forhindrer likhet, og anses gjerne som representanter for markedskrefter som står i motsetning til likhet. De med makt ønsker for eksempel å trekke stigen opp etter seg, eller beskytte sine privilegier. I en offentlighet som den norske oppnår en ofte bedre resultater ved å skape et narrativ om at egnes interesser står svakt og at det er noen andre som har makt. Norsk EU-motstand, eller distrikts- og landbrukspolitiske interesser er kanskje de fremste ekspertene på å skape oppslutning om slike narrativ. Men i nyere tid har også klima- og miljøbevegelsen, eller aktører innenfor innvandringsfeltet, i større grad lyktes med en slik strategi.

«Motmakta har ikke alltid rett», sa Halvor Fosli en dag vi tok en øl.  Det er godt sagt. For hvem som har rett avgjøres noen ganger for lett ut i fra hvem som klarer å definere seg selv som motmakten. Vi så det for eksempel i ambulanseflysaken som herjet i offentligheten i vår. Det er ikke gitt at regjering og sentralmakt alltid er dem med mest makt. En slik maktanalyse blir for snever.

På mellommenneskelig og sosialt nivå kan også det å fremstille seg selv som svak være en form for maktbruk. Påstander om at man ikke blir hørt, eller oversett, kan selvsagt stemme, men slike påstander kan mangle rot i virkeligheten og være et maktknep – en hersketeknikk. Sigrid Sollund skriver i sin bok Hersketeknikker – nyttige og nådeløse ikke bare om slike teknikker i den politiske debatten, men hun beskriver også godt hvordan egen svakhet kan brukes som en hersketeknikk i mellommenneskelige relasjoner.

I arbeidslivet kan de svake – vi på gulvet i motsetning til direktørene og kapitalen, eller vi sykepleiere i motsetning til legene, utgjøre en ganske stor reell maktbase. Ledere blir ofte sett på som maktpersoner. Det er de også ofte, men noen ganger opplever ledere urimelig behandling og motmakt. De holdes unna det sosiale på arbeidsplassen, eller opplever at den informasjonen de før hadde tilgang til, som vanlig ansatt, forsvinner når de blir ledere. Slik sett virker motmakten til de ansatte mot sin hensikt, fordi de med formell makt får et dårligere grunnlag til å lede og samarbeide med sine ansatte.

En maktkritikk som ikke tar høyde for at hvem som er «svak» og hvem som er «sterk» som oftest er sammensatt, bommer lett med sin maktkritikk.

Artikkelen er publisert i Minerva 3/2018 og på nett 14.11.18.

Publisert: 13. april 2023
Makt
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Skjalg Stokke Hougen

Vi trenger en ny maktutredning

En maktutredning vil ha to viktige funksjoner: Den vil fortelle oss om tilstanden i det norske demokratiet og være et felles demokratisk opplysningsprosjekt.
Politikk og samfunnDemokrati og rettigheter
Arbeiderpartiet, regjering 2025, slottsplassen
Steinar Juel

Dårlig eksempel, Robert Næss!

Investeringsdirektør, og tidligere kollega i Nordea, Robert Næss mener det bør være en øvre aldersgrense på 67 år for politikere i operative stillinger som regjeringsmedlemmer.
Institusjoner og forvaltningRettsstat
Donald J. Trump and Air Force One
Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.
DemokratiUSA
Kina, hender, menneskerettigheter
Torben Bjørke-Henriksen

Arild Asnes, 2026

Er Erik Solheim vår tids svar på søttitallets Kina-entusiaster?
DemokratiTotalitære og autoritære regimer
EU, Europa. Europeisk union, kart, stjerner,
Per Christiansen

Kort oversikt over EUs traktatrett 

BREV nr. 110

EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen. 
RettsstatEU og EØS
Familie
Lars Kolbeinstveit

Likestillingspolitikken trenger mindre visjoner

De viktigste likestillingsspørsmålene krever ikke nødvendigvis dyre, politiske løsninger.
Likestilling og feminisme

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo