Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Menneskerettigheter og demokrati

Armenia: Begrepstriksing og kildebruk

Publisert: 14.04.2015
Bård Larsen Bård Larsen

Av Bård Larsen, historiker i Civita.

Nok en gang bruker Ragnar Næss folkerettsjuristen William Schabas som sannhetsvitne for sin kamp mot å omtale massakrene på armenere og andre minoriteter i osmanriket i 1915 som folkemord. Næss skriver: «Det svir for folkemordforskerne at Schabas som tidligere president for IAGS (International Association of Genocide Scholars) tar til orde for ikke å bruke betegnelsen folkemord på det som skjedde i 1915. Men verken Larsen eller Rise har lagt frem noe dokumentasjon på at han fremdeles mener at de juridiske kriteriene for folkemord er oppfylt hva angår 1915.»

Problemet med Næss er at han spiller på to hester. For det første hevder han at folkemordsbegrepet er uklokt å benytte med hensyn til forsoningsprosessen mellom Tyrkia og Armenia. Han begrunner det altså strategisk. Det er i seg selv ikke så veldig ille.

Men dette er ikke Næss egentlige begrunnelse. Den har vært klart lenge. Næss mener nemlig at det ikke skjedde et folkemord i 1915. Den ungtyrkiske intensjonen kan ikke bevises, mener han, og har i årevis pekt på et lite batteri historikere – gjerne med tyrkiske forbindelser – som hevder at noe slikt ikke skjedde. Og her er Næss omtrent på linjen med kjernen i hele den tyrkiske historiefremstillingen: Armenerne var aldri ofre for folkemord, men det innrømmes at det skjedde overgrep. Disse overgrepene skjedde i den forråelsesprosessen som nærmest var uunngåelig i lys av verdenskrigen som utspilte seg. Krigsforbrytelser skjer som kjent gjerne på flere sider i slike store konflikter. Næss har altså brukt årevis på mer eller mindre å hvitvaske det tyrkisk-osmanske ansvaret for den største forbrytelsen en statsmakt kan gjøre seg skyldig i. Det fremstår som ganske uforståelig.

William Schabas har aldri ment at det som skjedde med armenerne ikke var folkemord, verken i den strengest mulig juridiske definisjon, eller etter den samfunnsvitenskapelige forståelsen av hva et folkemord er og hva det innebærer. Det Schabas og andre folkerettsjurister derimot mener, er at folkemord er svært vanskelig å pådømme juridisk, og at det derfor kan være mer håndgripelig å tiltale krigsforbrytere for «forbrytelser mot menneskeheten», som jo er langt enklere å bevisføre enn en masterplan for hel eller delvis utryddelse av en folkegruppe. Schabas har aldri forlatt sitt grunnsyn om at vi historisk kan fastslå – utenfor enhver tvil – at Holocaust, Rwanda og Armenia mer enn noen andre forbrytelser oppfyller folkemordskonvensjonens betingelser for å omtale hendelser for folkemord. Næss blander altså snørr og bart. Folkemordet på armenerne har aldri vært en del av Schabas innvendinger mot inflasjon av folkemordsbegrepet.

At Næss tar Schabas til inntekt for sitt syn om det tvilsomme i «folkemordbegrepet i samband med deportasjonene og massakrene på armenerne» er et grovt overtramp mot Schabas integritet som folkerettsjurist. Siden Næss har gjort dette gjentatte ganger, er det på tide å legge ballen død en gang for alle.

I en e-post etter forespørsel forklarer William Schabas at han har sett påstander om at han ikke bruker begrepet folkemord for å beskrive de armenske massakrene sirkulere rundt på nettet. Disse påstandene er ifølge Schabas komplett usanne. Schabas kommer med denne erklæringen som kan deles med Klassekampens lesere:

«I innledningen til min bok Genocide in International Law (2000) skriver jeg om de tre store folkemordene i det tjuende århundre, som begynner med folkemordet på armenerne under første verdenskrig. Jeg har gitt uttrykk for at ‘forbrytelser mot menneskeheten’ også er en passende juridisk beskrivelse av folkemordet på armenerne. Dette var faktisk betegnelsen som ble brukt på den tiden. Som kjent ble begrepet folkemord utviklet på slutten av andre verdenskrig. Ved Nürnberg, ble de nazistiske folkemorderne dømt for forbrytelser mot menneskeheten. Dermed kan begge disse to store folkemord i første halvdel av det tjuende århundre beskrives som både folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Å bruke begrepet ‘forbrytelse mot menneskeheten’ innebærer ingen avvisning av begrepet folkemord. I likhet med Holocaust, utgjorde 1915-massakrene av armenere både folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.»

Innlegget er trykket i Klassekampen 14.4.15.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Erdogans 
reaksjonære 
nasjonalisme

    17. juni 2016

    «Dagens offisielle retorikk i Tyrkia er mer angstbitersk og fiendtlig enn på svært lenge. Det spøker for forbrødringen mellom Tyrkia og Vesten,» skriver Bård Larsen i Vårt Land.

    Les mer »
  • Folkemordet på armenerne

    15. april 2015

    Forbundsdagen i Tyskland har noe overraskende slått fast at massakrene på armenere i Tyrkia mellom 1915 og 1923 var folkemord. Les Bård Larsens notat om folkemordet på armenerne. I notatet kan du også lese om hvorfor dette har blitt til et storpolitisk spørsmål.

    Les mer »
  • Ingen forsoning uten innrømmelser

    19. mars 2015

    «Regjeringen vil ikke anerkjenne massakrene av mer enn en million armenere, assyrere og kaldeere under den første verdenskrig som folkemord. Statssekretæren i UD er på sviktende grunn når han uttaler seg i denne saken», skriver Bård Larsen i VG.

    Les mer »
  • Det hjelpeløse diplomati

    26. januar 2015

    «Selv om folkemordet skjedde for hundre år siden er det fremdeles gjenstand for potent storpolitikk. Årsaken er selvsagt at Tyrkia aldri har tatt på seg ansvaret. Oppmerksomheten blir ikke mindre i år, og det spørs om ikke Tyrkia stiller sterkt i kampen om en imaginær pris for hjelpeløst diplomati,» skriver Bård Larsen hos Minerva.

    Les mer »
  • Folkemordet på armenerne: Hundre år og like forsømt

    20. januar 2015

    «Hvorfor er det viktig å anerkjenne folkemordet? Det internasjonale samfunn må presse Tyrkia til å erkjenne faktiske historiske forhold, fordi det er en prosess som er fastlåst i Tyrkia. Et liberalt samfunn vil ikke kunne fungere optimalt uten å ta et grundig oppgjør med egen minoritetshistorie,» skriver Bård Larsen i VG.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »