"Jeg syns ikke det passer seg, hverken når statsråder, medlemmer av presidentskapet i Stortinget eller byråder i Oslo fører en veldig polariserende retorikk på områder som er viktige, og som fra før splitter og skaper sår i befolkningen."

Hvis Senterpartiet virkelig er redd for en mer polarisert debatt, vil jeg anbefale å kikke litt på deler av den retorikken partilederen nå bruker. Kristin Clemet svarer i Aftenposten.

Hvorfor reagerer Senterpartiet og Klassekampen så sterkt på min kronikk om det som nå skjer i Europa og USA og i norsk politikk? Det kan virke som det hele koker ned til at Trump er nevnt i samme kronikk, og at det oppfattes som en fornærmelse eller «hersketeknikk», skriver Kristin Clemet i Klassekampen.

Se foredrag av Kristin Clemet på perspektivmeldingens oppstartseminar 22.1.2016.

"Jeg ønsker meg et program der mediesjefene selv setter søkelyset på mediene og kritiserer seg selv og hverandre." Kristin Clemet i Aftenposten.

Jeg synes ikke at man kan forlange at kronprinsen skal besvare alle de spørsmålene som han får om Epstein-saken, når han besøker fiskeribedrifter i Møre og Romsdal.

Vi vet at det er mye prinsessen kunne gjort annerledes. Men er det noe pressen kunne gjort annerledes?

I et leserinnlegg i Østlendingen , som senere er omtalt i Dagen , går Jonas Gahr Støre til frontalangrep på friskolene eller det han foretrekker å kalle «privatskoler».

"Med de rette betingelsene kan private innslag bidra til økt produktivitet i både offentlig og privat velferdsproduksjon." Kristin Clemet i Dagsavisen:

"Anekdotiske «bevis» er neppe så mye verdt uten at man vurderer all sløsing og alle skandaler, mediedekningen av dem og konsekvensene de fikk."

"Det er uenighet om kun én ting i norsk privatskolepolitikk: Spørsmålet er, som de rødgrønne mener, om man bare skal yte offentlig støtte til privatskoler som driver med religion, alternativ pedagogikk, idrett eller er internasjonale - eller om man også bør kunne yte støtte til skoler som driver med f.eks. dans, realfag eller rørleggerfag. På borgerlig side mener man at det er kvaliteten på skolen som bør avgjøre - ikke formålet," skriver Clemet i Bergensavisen.

"EU-samarbeidet hindrer ingen land i å føre en god, nasjonal politikk, der de blant annet vektlegger utdanning, forskning, infrastruktur, regional utvikling og god fordeling," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

I Klassekampen 16. januar skriver Arne Helge Øverjordet at jeg, i en artikkel jeg skrev 14. januar, gjerne vil «gi et dårlig inntrykk av produktiviteten i Norge». Han gjengir meg også upresist.