I det lange løp kan likevel ikke et parti leve av samarbeidskonstellasjonen det inngår i. Det må ha en egen politikk som tiltrekker velgere. Så hva skal KrF stå for politisk, og hva skiller de «røde» og de «blå», siden avgrunnen mellom dem virker så uendelig dyp?

"Det er arbeidet som finansierer velferden. Demografiske endringer, som vi allerede vet mye om, fører til at færre må forsørge flere. Marte Gerhardsen i Agenda mener dette er «å skremme» og kaller det «dommedagsprofetier»". Kristin Clemet svarer i Dagens Næringsliv.

"Demokrati er ikke teknokrati. Det er en grunn til at det er politikere og ikke forskere som styrer landet. Politikere skal, ideelt sett, legge vekt på den kunnskap vi (for tiden) har og dessuten avveie ulike og ofte motstridende verdier. En forsker kan konsentrere seg om sitt «lille» forskningsunivers – mens en politiker må se helheten og forfølge de verdiene hun har lovet velgerne å stå for," skriver Kristin Clemet i DN.

"Det Regjeringen nå har foreslått, er nesten nøyaktig det samme som Bondevik II-regjeringen lovet. I mellomtiden er altså formuesskatten på næringsvirksomhet økt, samtidig som utbytteskatten har blitt betydelig. Da er det kanskje ikke så rart at store deler av næringslivet er skuffet over KrF nå," skriver Kristin Clemet i Vårt Land.

"De positive fordelingsvirkningene av formuesskatten er, etter vår mening, nærmest av symbolsk karakter. De negative virkningene på verdiskaping og investeringer i næringsvirksomhet i Norge er derimot betydelige – og det bidrar til å svekke vår evne til å finansiere velferdsstaten i fremtiden. Derfor bør formuesskatten fjernes", skriver Kristin Clemet og Villeman Vinje i DN.

Kristin Clemet svarer.

Formuesskatten er skadelig for mange bedrifter, skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.

For næringsdrivende må formuesskatten finansieres ved uttak fra bedriften. Da blir den et problem for dem som foretrekker å bygge sten på sten, basert på sikrede verdier og arbeidsplasser, skriver Kristin Clemet.

Skattepolitikken bør være forutsigbar, og norske private eiere bør ha like gode rammebetingelser som utenlandske og offentlige eiere.

Utvalget gjør oss til hjelpeløse ofre, mens de opphøyer seg selv til bedrevitere. Det har ikke vært plass til brukerperspektivet i dette utvalget. Det er et dårlig utgangspunkt for reform.

Kristin Clemet om forskere og familiepolitikken.

I en lederartikkel i Trønder-Avisa 6. oktober, som kommenterer en artikkel jeg skrev i Aftenposten 3. oktober, ser det ut som skribenten ikke vet forskjell på offentlig finansierte og privatfinansierte velferds- og utdanningstilbud. Kristin Clemet i Trønderdebatt.

"De mange bøkene om ulikhet bidrar også til å forsterke oppmerksomheten om forholdene innad i land fremfor forskjellene mellom land. Ifølge Piketty er det de rikeste menneskene som har hatt den raskeste inntektsveksten de siste tiårene. Når vi sammenligner landene, er det omvendt. Det er de fattigste landene som har vokst raskest," skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.

«Det som er økonomifaglig eller skattejuridisk korrekt, er ikke alltid opplagt for vanlige borgere eller folkevalgte. Derfor må vi kunne debattere om verdiøkninger «låst» i bolig eller bedrift skal regnes som inntekt».

"Forskere kan ikke gi oss svaret på alt, og de befinner seg ikke i et normfritt rom. Dessuten er demokrati noe annet enn teknokrati. Politikerne må derfor til slutt avveie ulike hensyn – som for eksempel verdier som kan komme i strid med hverandre eller ufullstendig og motstridende kunnskap," skriver Kristin Clemet i DN.