I går beskyldte stortingsrepresentant Margret Hagerup (H) og Unge Høyre-lederen statsminister Jonas Gahr Støre for å lyve.

Det er sjelden kost.

På sosiale medier var det umiddelbart noen som mente at «alle» politikere «lyver hele tiden», men det er faktisk ikke riktig.

Det er svært sjelden at noen lyver, og det er derfor også sjelden at noen beskyldes for løgn.

Politikere vil gjerne fremstille sin egen politikk i et best mulig lys og motstanderens politikk i et dårlig lys. Det som sies, kan være drøyt, unyansert og lite etterrettelig, men det er sjelden ren løgn.

Så hvorfor ble Jonas Gahr Støre beskyldt for løgn?

Bakgrunnen var talen hans på Utøya.

Der snakket han om skolepolitikk, og han kom blant annet inn på at mange elever har lav motivasjon, og at dette særlig er et problem i tiende klasse, altså når elevene er 15 – 16 år.

Støre sa, helt korrekt, at det må settes inn flere tiltak for å kunne gjøre noe med dette.

Men før han kom inn på sine egne svar, fortalte han hva som var Høyres svar:

«Høyre svarer at da innfører vi karakterer i barneskolen. Da går motivasjonen opp.»

Han fortsatte litt på samme måte, men det er altså påstanden om at Høyre vil innføre karakterer i barneskolen som fikk Unge Høyre-leder Ola Svenneby og Margret Hagerup til å karakterisere utsagnet som løgn.

Det er ikke første gang Støre sier dette.

Han sa det også i landsmøtetalen sin i vår.

«Så langt i år så har vi hørt forslag som kommer om at vi skal ha karakterer i barneskolen», sa han – med henvisning til den politiske høyresiden og Høyre.

Og Støre er ikke alene.

Også kunnskapsminister Tonje Brenna har påstått at Høyre vil innføre karakterer i barneskolen, altså (et eller annet sted) på 1. – 7. trinn.

Påstandene medførte til slutt en replikkutveksling i Stortinget med Høyres Margret Hagerup som vi kan lese om på Hagerups facebook-side nå.

I mars brukte Hagerup fire spørsmål i Stortingets spørretime på å få Brenna til å erkjenne at den påstanden som Arbeiderpartiet spredte, om at Høyre vil innføre karakterer i barneskolen, rett og slett var falsk. Brenna aksepterte til slutt at det Arbeiderpartiet hadde sagt, var feil, og hun sa at «vi kan si oss ferdig med» saken.

Saken ble enda mer ferdig da Stortinget før sommeren behandlet forslag til ny opplæringslov.

En samlet komite støttet forslaget fra regjeringen om å lovfeste at barnetrinnet skal være karakterfritt, noe som opprinnelig var lagt frem av Solberg-regjeringen i et høringsforslag.

At statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre etter dette fortsetter å spre usannheter overfor en stor gjeng med AUF’ere på Utøya er derfor svært oppsiktsvekkende.

Det er også veldig spesielt at fremtredende representanter for Arbeiderpartiet bare fortsetter å gjøre det samme etter at Høyre har påpekt at det Støre sa, er feil.

Stortingsrepresentant Cecilie Myrseth (Ap) mener på Twitter at Høyre driver en «rar skitten kampanje», og at det er sant at Høyre vil innføre karakterer i barneskolen. Det har hun nemlig hørt fra sine partikolleger. Og hvis det likevel ikke er riktig, så er det, ifølge henne selv, ikke hennes «jobb» å «klargjøre denne suppa til Høyre».

Så hvilken «suppe» er det Myrseth sikter til?

I januar 2023 la Høyre frem et forslag til en ungdomsskolereform.

Forslaget inneholdt 80 tiltak som hadde blitt utviklet i nært samarbeid med forskere og fagmiljøer.

Ett av tiltakene lød slik:

«Flere barne- og ungdomsskoler har i dag et godt samarbeid hvor elever i 7. klasse. som er klare for nye utfordringer, får utforske fag og læring som ligger til ungdomsskolen. Den norske skolestrukturen og infrastrukturen er bygd etter 7+3+3, noe som setter begrensninger i hvordan samspill og overganger mellom ulike skolenivåer kan innrettes. Flere skoler er i dag organisert som kombinasjonsskoler med 1-10. trinn, og andre skoler har prøvd ut en modell med 6+4+3 år for å gi ungdomstrinnet en større plass. Høyre mener det kan være positivt og fornuftig å i større grad prøve ut dette med aktiv følgeforskning for å se om det å gi noe mer rom, ro og tid til å tilpasse seg ungdomsskolen kan være positivt for elevene. Særlig eksisterende kombinasjonsskoler kan være aktuelle for å starte med en slik utprøving. Hvordan dette best kan implementeres med tanke på faglig og sosial integrering og avstemming bør utredes i samarbeid med partene i skolesektoren.»

I forbindelse med lanseringen av forslaget til reform, uttalte Høyre-leder Erna Solberg, som svar på et spørsmål, at et slikt forsøk også kunne innebære at forsøkselevene ble introdusert for karakterer ett år tidligere, men at det ikke var sikkert. Men siden dette førte til at en del kommentatorer misforsto (eller kanskje ville misforstå), rykket Høyres skolepolitiske talsperson ut med en presisering: «Høyres ungdomsskolereform: Nei, vi foreslår ikke karakterer fra 7. klasse».

Brenna har «slaktet» forslaget om å prøve ut en 4-årig ungdomsskole. Hva hun mener om de 79 andre tiltakene vet jeg ikke, for regjeringen selv har ennå ikke lagt frem noe forslag til ungdomsskolereform.

Det er forståelig at de som bare leser overskrifter, ikke sjekker kilder eller stoler på kommentatorer som ikke formidler fakta korrekt, i januar 2023 kunne la seg lure til å tro at Høyre ville innføre karakterer i barneskolen.

Men i mars innrømmet altså Brenna, fra Stortingets talerstol, at dette ikke var korrekt, og før sommeren var en samlet stortingskomité, etter forslag fra regjeringen (og Solberg-regjeringens høringsnotat), enig om å lovfeste at barneskolen skal være karakterfri.

Hvordan det da er mulig for statsministeren og Ap-leder Jonas Gahr Støre å si noe helt annet i august, er direkte gåtefullt. Han snakker rett og slett ikke sant.

At hans partifeller på Stortinget heier ham frem og fortsatt mener at det er sant, og at hele kontroversen er en «suppe» som Høyre må rydde opp i selv, er også mer enn tankevekkende.

Jeg vet ikke om karakterfri barneskole eller forskning på og forsøk med en 6+4+3-modell er gode eller dårlige saker for Høyre.

Men det er ikke bra for politikken og for valgkampen at man sprer usannheter om hverandre.

Uansett vil denne saken være en stein i skoen for regjeringen, dersom den, mot formodning, skulle lykkes med sin tillitsreform i offentlig sektor.

Det vil være umulig å gjennomføre en tillitsreform uten at man gjennomfører forsøk, forsker og fristiller deler av offentlig sektor.

Hvis slike forsøk og tiltak skal brukes som skremselspropaganda i valgkamper, kan vi like gjerne glemme hele tillitsreformen først som sist.