Venstre til venstre?
Argumentasjonen som Hansmark brukte i dag, fremsto som en kopi av venstresidens argumentasjon, blogger Kristin Clemet.
Publisert: 6. desember 2019
Det var nok en del som satte kaffen i halsen da de hørte Politisk kvarter i dag. For andre må det ha vært som musikk i ørene.
Lederen i Unge Venstre, Sondre Hansmark, vil gjeninnføre en form for arveavgift og skjerpe formuesskatten.
Forslagene kommer som ledd i Venstres programarbeid, der Hansmark har ledet et bolig- og finansutvalg. Jeg finner ikke akkurat dette utvalget på Venstres hjemmeside, men det kan være én av mange arbeidsgrupper som nå er i arbeid under programkomiteen.
Det er nesten halvannet år til Venstre skal vedta sitt program og eventuelt slutte seg til Hansmarks forslag, og det vil helt sikkert ikke passere uten diskusjon, hverken i eller utenfor Venstre. En av dem som tok til motmæle i Politisk kvarter i dag, var Fremskrittspartiets finanspolitiske talsperson Sivert Bjørnstad.
Selv er jeg svært positivt innstilt til at det tenkes nytt og dristig når partiene skal lage programmer, og jeg syns også det er fint at diskusjonene foregår i åpenhet.
Men jeg ble forbauset over argumentasjonen som Hansmark brukte i dag, ettersom den bare fremsto som en kopi av venstresidens argumentasjon. Hvis dette blir Venstres nye posisjon, må vi regne med at det presser Arbeiderpartiet og de øvrige venstresidepartiene enda lenger til venstre.
Det er mye som burde vært nyansert i Hansmarks budskap i dag. Her er noe av det:
- Det er riktig at både Høyre, Frp og Venstre har lovet å fjerne formuesskatten helt på sikt. Men i Granavolden-plattformen har de fire partiene bare lovet å “fortsette nedtrapping i formuesskatten for arbeidende kapital”. Og fjernes formuesskatten bare på arbeidende kapital, er det ingenting i veien for at øvrig formue, for eksempel knyttet til spesielt luksuriøse hytter og hus, kan beskattes hardere.
- Det er riktig at selskapsskatten er redusert for at vi skal kunne tiltrekke oss utenlandske investeringer til Norge. Det har altså vært viktig for norske myndigheter at utenlandske investorer ikke blir diskriminert skattemessig, dersom de velger Norge fremfor et annet land som investeringsland. Men poenget med å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital er igrunnen det samme, bare med motsatt fortegn: Vi bør unngå å diskriminere norske eiere i Norge, ved gi utenlandske eiere, som ikke betaler formuesskatt, et konkurransefortrinn.
- Det er riktig at de rikeste ville blitt mindre rike, dersom formuesskatten ble skjerpet. Men de aller rikeste bruker nesten 100 prosent av formuen sin på bedrifter og arbeidsplasser. De litt mindre rike, har 80 – 95 prosent av formuen sin i næringskapital. Grunnen til at den omfordelende virkningen av å fjerne formuesskatten, slik SSB har beregnet det, er så liten at den er neglisjerbar, er at den betales av mennesker i alle inntektsklasser. Programlederen i Politisk kvarter i dag hadde derfor rett i at redusert selskapsskatt skaper mer ulikhet enn redusert formuesskatt.
- Det er riktig at det er mulig å bli nullskatteyter i Norge, hvis vi fjerner formuesskatten, selv hvis man i utgangspunktet ikke er fattig – hvis bedriften man eier, går med tap, og hvis man samtidig er uten noen inntekter. Men det er svært vanskelig over tid. Dette er godt dokumentert i denne rapporten, som kollega Mathilde Fasting har skrevet. Den viser at det samlede skattebidraget fra de som er i formuesskatteposisjon, er betydelig.
- Det er riktig at formuesskatten ikke er et problem for alle som betaler den. Men den er uomtvistelig et problem for mange. 11 næringsorganisasjoner har i årevis bedt om at formuesskatten på arbeidende kapital blir fjernet, fordi den skader bedriftene. Man må nesten kunne si at de har vært holdt for narr av flere partier, men de har ikke gitt opp. Da de besøkte finanskomiteentidligere i høst, ga de beskjed om at “formuesskatten på arbeidende kapital rammer omstilling og investeringer i næringslivet og stiller norsk eierskap i en svakere konkurranseposisjon enn utenlandsk. Regjeringen har siden 2016 redusert formuesskatt på arbeidende kapital ved å innføre en verdsettelsesrabatt på aksjer og driftsmidler, som i 2019 er satt til 25 prosent. Dette innebærer en skattelette på 3,2 milliarder kroner for norske eiere. Likevel betaler norske private eiere i 2019 mer formuesskatt på sine investeringer i næringsvirksomhet enn noensinne. Dette har flere årsaker, bl.a. skjerpet verdsetting av næringseiendom, økte børsverdier og det lave rentenivået, som gir økte verdier på realaktiva. Virke og Alliansen for privat norsk eierskap anslår at norske eiere i 2019 betaler ca. 9,5 mrd. kr i formuesskatt på sin arbeidende kapital, en økning på 1,5 mrd kroner fra 2018.” Og de kunne lagt til: Norske eiere betaler også milliarder av kroner i utbytteskatt, blant annet fordi de må ta ut utbytte for å betale formuesskatten. Mange betaler derfor en betydelig ekstraskatt. Den som vil se hvor absurd denne skatten kan virke, bør ta seg tid til å se denne lille filmen.
- Det er riktig at regjeringen har fjernet arveavgiften. Men man kan ikke vurdere å gjeninnføre en arveavgift uten å ta i betraktning at det fortsatt er skatt på arv. Skatt på arv ble nemlig ikke avskaffet, men lagt om til en gevinstbeskatning. Skal man gjeninnføre en arveavgift, så må man altså vurdere å reversere også den nye måten å beskatte arv på – en måte som på sikt antagelig kan gi et høyere proveny til staten.
- Det er riktig at det fins land som har arveavgift, og det fins land som har (en meget lav) formuesskatt, som f.eks. Sveits. Men jeg vet ikke om noe land som har begge deler, og våre nærmeste naboland, som for eksempel Sverige, har ingen av delene.
- Det er riktig at vi har et skattesystem i Norge som ikke er perfekt. Men det er ganske godt, fordi vi har hatt gode politikere som hele tre ganger siden tidlig på 1990-tallet har greid å bli enige om viktige skattereformer. Men fortsatt er det uenighet om formuesskatten, som utgjør ca én prosent av statsbudsjettet eller ca. en halv prosent, hvis vi bare regner med skatten på arbeidende kapital. Venstresiden vil øke den, mens de borgerlige partiene av flere grunner har lovet å trappe den ned. Det er argumenter som fortsatt holder, og som faktisk er blitt mer gyldige med tiden:
- Formuesskatten virker diskriminerende og konkurransevridende, fordi den bare betales av norske eiere i Norge og ikke av norske eiere i utlandet eller av utenlandske og offentlige eiere i Norge.
- Formuesskatten er en skatt som også må betales når bedriftene går med tap eller før den begynner å tjene penger.
- Formuesskatten tapper bedriftene for kapital, fordi mange eiere må ta ut store utbytter for å betale formuesskatt. Og de må ta ut mye mer enn de skal betale i formuesskatt, fordi også utbyttet skal beskattes.
- Fjerning av formuesskatt på arbeidende kapital prioriteres svært høyt av bedriftene selv.
- Formuesskatten svekker tilgangen på kapital til nye prosjekter og bedrifter.
- Norske eiere flytter ut for å unngå formuesskatt.
Skal man tenke nytt og dristig om skattesystemet i Norge, bør det først og fremst dreie seg om å dempe incentivene til å overinvestere i eiendom på bekostning av næringsvirksomhet.
Det kan være ulike måter å gjøre det på.
Min tidligere kollega Villeman Vinje la frem forslag til dristige grep i en Civitarapport fra 2016.
Den kan fortsatt anbefales, også til Venstres bolig- og finansutvalg!
Artikkelen er publisert på Clemets blogg 6.12.19.
Mer fra bloggen
Vil eierbeskatningen øke enda mer i neste stortingsperiode?
Støre, Sissener og Spetalen
Sissener ødelegger for næringslivet
Bergstø vs. Røkke
Viktig beskjed i Erna Solbergs bok
