Støre stiller umulige krav til hva slags debatt vi skal ha
Det er hverken uansvarlig eller mangel på lederskap å snakke om EU-medlemskap eller faren for krig
Publisert: 12. februar 2024
«Sådan kan krigen komme til Danmark», heter det i en overskrift til en artikkel i Weekendavisen denne uken.
Det er en analyse av hva som kan skje, dersom Ukraina taper krigen. Det kan ikke lenger utelukkes at Putin kan komme til å angripe de baltiske land, og at utfallet av et slikt angrep vil være høyst usikkert, dersom Donald Trump igjen kommer til makten i USA og gjør alvor av sine trusler om å snu ryggen til NATO.
Artikkelen siterer også norske eksperter, og den er ikke noe særsyn i internasjonal presse. Truslene om en større krig, som også berører NATO og flere land i Europa, tas stadig mer alvorlig.
Eller som den danske statsministeren Mette Frederiksen og fire av hennes europeiske kolleger skrev i Financial Times forleden: «Hvis Ukraina taper, vil de langsiktige konsekvensene og omkostningene være langt høyere for oss alle. Vi europeere har et spesielt ansvar. Derfor må vi handle. Europas fremtid avhenger av det.»
Den danske forsvarsministeren er i ferd med å gjenåpne det nylig inngåtte forsvarsforliket. Situasjonen er blitt langt mer alvorlig, og det partiene ble enige om i juni 2023, er ikke lenger tilstrekkelig. De europeiske landene må i langt høyere grad være forberedt på å kunne forsvare seg selv.
Eller som Lars Christian Aamodt, leder for Nasjonal sikkerhetsmyndighet, sa i dag i forbindelse med at PST, NSM og Etterretningstjenesten la frem sine trusselvurderinger:
– Vi må forstå at vi står overfor formidable krefter. Scenarioer som før virket utenkelige, er nå realistiske.
Samtidig blir EU en stadig viktigere sikkerhetspolitisk aktør. Samarbeidet fordypes, og det blir mer strategisk, mens Norge i stadig større grad faller utenfor.
Det er i denne situasjonen at vår egen statsminister finner det betimelig først å be oss om ikke å diskutere et norsk EU-medlemskap, fordi det kan splitte befolkningen – og deretter irettesetter to stortingsrepresentanter fordi den ene snakker om faren for en storkrig, mens den andre snakker om betydningen av å være forberedt på krig.
Støre mener selv at vi er inne i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden annen verdenskrig, og han syns det er greit at den svenske statsministeren og hans egen forsvarsminister sier at vi må være forberedt på krig og konflikt. Men når to folkevalgte gjør det samme, får de altså refs.
Støre mener at det er en «uansvarlig måte å snakke på» og påstår at de har etterlatt inntrykk av at Norge vil være i krig i hvert øyeblikk. Men det er det jo ingen av dem som har sagt.
Ifølge statsministeren er det ingen grunn til å tro at Putin vil angripe Norge eller NATO, og han mener at stortingsrepresentanter, som han merkelig nok også beskriver som «myndigheter», må snakke «nøkternt og sant». Problemet er bare at konseptet «sannhet» ikke er helt lett håndterlig i møte med Trump, Putin eller verdens øvrige autokrater.
Jeg syns det kler en statsminister svært dårlig å forsøke å stoppe eller begrense debatter som kan vise seg å bli livsviktige for Norge. Det er reell fare for at krigen i Ukraina kan spre seg, eller at det kan oppstå nye kriger andre steder på kloden. Skulle det skje, kan det enten involvere Norge eller få alvorlige konsekvenser for Norge.
For oss kan et EU-medlemskap vise seg å bli en helt avgjørende forsikring mot å stå alene. Utviklingen i EU går raskt nå, for krisene og truslene binder EU-landene sammen og gjør EU mer effektivt. Men skal vi ha en sjanse til å vurdere hva det betyr for Norge å stå utenfor eller å være innenfor, må vi ha en debatt.
Selv vanlige debatter om Norges plass i Europa har nå en tendens til å bli undertrykt, fordi vi hele tiden skal være redde for at det utvikler seg til en medlemsskapsdebatt.
Det er ikke vanskelig å se for seg hvordan man kunne ført en helt uansvarlig debatt om EU eller om krigen. Men hverken Sylvi Listhaug eller Guri Melby har gjort seg skyldige i det nå.
Truslene om krig og konflikt og Norges forhold til EU er spørsmål som er svært viktige for Norge, og som er nært forbundet.
Det må våre folkevalgte kunne diskutere uten å bli beskyldt for å gi uttrykk for en slags «krigsfascinasjon».