Romfolk, ansvar og etikk
Ett av spørsmålene i debatten om tigging og romfolk er: Er prestene og kommentatorene mer etiske enn bystyrerepresentantene i Oslo? En gruppe prester har (nesten) overnattet i en park i Oslo for å vise sin solidaritet med romfolket- Det er lett å vise solidaritet ved å tilbringe en kveld i en park. Det er langt vanskeligere å ha ansvaret for å gjennomføre tiltak som virker, og som ikke gjør vondt verre, skriver Kristin Clemet i Vårt Land.
Publisert: 29. mai 2013
Av Kristin Clemet, leder i Civita
Ett av spørsmålene i debatten om tigging og romfolk er: Er prestene og kommentatorene mer etiske enn bystyrerepresentantene i Oslo?
En gruppe prester har (nesten) overnattet i en park i Oslo for å vise sin solidaritet med romfolket -og, etter eget sigende, for å bringe «etikken inn i debatten». De sa selv at det var lett å latterliggjøre aksjonen, og det er det jo – men la det fare. Poenget er vel at det må skilles mellom sinne-lagsetikk og konsekvensetikk: Det er lett å vise solidaritet ved å tilbringe en kveld i en park.
Det er langt vanskeligere å ha ansvaret for å gjennomføre tiltak som virker, og som ikke gjør vondt verre. Debatten om romfolk og tigging har i det hele tatt satt et fenomen i tiden på spissen, nemlig avstanden mellom de som styrer og de som kommenterer de som styrer. De som styrer, i regjering og lokalt, står overfor nesten uløselige problemer og dilemmaer, mens enkelte av kommentatorene demonstrerer sin egen tilværelses uutholdelige letthet og enorme avstand til det å ha ansvar.
Avstanden mellom de som styrer og har ansvar – og de som ikke har det – demonstreres godt når det blir snakk om tiltak som bør gjennomføres her hjemme for å vise romfolket medmenneskelighet nå.
Det er faktisk ikke lett å høre hvilke konkrete tiltak det tenkes på. Selv ikke Thorbjørn Jagland, som ga et langt intervju om saken til NRK Søndagsavisa forrige søndag, nevnte ett konkret eksempel på hvilke «positive tiltak» norske myndigheter nå burde iverksette. Intervjueren var heller ikke særlig pågående om dette.
Det som oftest nevnes, er dusjer og doer og et sted å sove. Regjeringen har vegret seg for å ta stilling, og har i stedet skjøvet problemet over på kommunene. Det føyer seg inn i et mønster -enten det gjelder hijab i politiet, niqab i skolen, bioteknologi eller romfolk: Regjeringen roter, utsetter eller skyver slike problemer over til andre.
Innlegget er på trykk i Vårt Land 29.5.13 og er en kortversjon av et lengre innlegg publisert på Verdidebatt.no og Clemets blogg.
Mer fra bloggen
Ytre venstres demokratisyn
Uro i Kongehuset
Les Déplorables
Stortinget bør ikke ha hastverk når abortloven endres
Abort er (dessverre) politikk
