Kristin Clemets Blogg

"Arbeiderpartiet har for meg, helt siden regjeringsskiftet i 2001, virket både fraværende og lite interessert i skolepolitikk. Siden 2005 kan man si at det har sammenheng med at det er SV som har hatt kunnskapsministeren, men jeg syns ikke det er en helt god forklaring", blogger Kristin Clemet.

"I går ble jeg oppmerksom på en sak i VG etter at TV2s Kadafi Zaman publiserte følgende tweet: "Anbefales! Bra sak av Shazia Sarwar i VG. Oslo-rektorer belønnes for elevresultater." Jeg leste deretter saken av tre grunner", blogger Kristin Clemet.

"Jeg er ingen ekspert på skattesystemer, så i denne omgang skal jeg ikke kommentere valget av modell. Jeg konstaterer bare at Civitas egen skatteekspert, Villeman Vinje, gjerne hadde sett en litt annen modell - og at de andre ikke-sosialistiske partiene også vil gjøre det litt annerledes", blogger Kristin Clemet. "Mitt poeng i denne bloggen er et annet - nemlig diskusjonen om skatt vs. velferd".

"I dag morges oppdaget jeg et annet overtramp. Denne gangen er det et lite brudd på god presseskikk, men likevel et brudd - som potensielt kan ha stor betydning for den det gjelder. Saken dreier seg om et intervju med meg, som Aftenposten presenterte i går - og som jeg også ga noen utfyllende kommentarer til på bloggen min i går", blogger Kristin Clemet.

"Som lytter, seer og bruker av NRKs tilbud - og som en sterk tilhenger av en reklamefri og kvalitativt god allmennkringkaster - ønsker jeg meg et K-råd som engasjerer seg i det som er viktigst - ikke et supperåd", blogger Kristin Clemet.

"I Aftenposten for en ukes tid siden skrev Torbjørn Røe Isaksen (H) m.fl. at et samarbeid mellom de fire ikke-sosialistiske partiene ikke kan være et «tvangsekteskap», men må bygge på «kjærlighet». I dag kommenterer jeg dette i Aftenposten", blogger Kristin Clemet.

"I går sto det en meget interessant lederartikkel i Vårt Land. Det var rett og slett en liten hyldest til og "hvitvasking" av Fremskrittspartiet", blogger Kristin Clemet.

"Noen ganger tenker jeg at det beste er å ikke diskutere disse temaene, fordi slike diskusjoner i seg selv kan gjøre det vanskelig for familier midt i blant oss.", blogger Kristin Clemet. "Resultatet av tenkningen har likevel blitt at det nok er umulig å ikke diskutere, fordi dette er spørsmål som nettopp krever refleksjon og debatt for at vi skal kunne ta stilling og gjøre så kloke valg som mulig - både som samfunn og enkeltmennesker."

"Holmås har også rett i at ulikheten i Norge er redusert de senere år. Men igjen: Det skyldes neppe at vi har hatt rødgrønn regjering og Kristin Halvorsen som finansminister", skriver Kristin Clemet på bloggen sin.

"Det blir spennende å følge utviklingen i Danmark. Uansett er det bra at problemstillingen løftes frem i lyset, for lærernes arbeidstidsavtale - og konsekvensene av den - har stort sett vært en dypt bevart hemmelighet", skriver Kristin Clemet på egen blogg.

"Jeg har hatt en diskusjon med Hege Ulstein i Dagsavisen om Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av 22.julikommisjonens rapport. I dag var vi i Dax 18, men ble ikke enige. Jeg avslutter derfor med denne kommentaren", skriver Kristin Clemet på sin blogg.

«Når det er alvor setter våre politiske ledere landets interesser foran partiets interesser. De kan innta standpunkter de tror partiet kan tape på, fordi det er riktig - og de inngår "grå" kompromisser, selv om det hadde vært lettere å presentere seg for velgerne som ideologisk helt "rene". Akkurat nå er det alvor. 22.julikommisjonen har levert en rapport som alle mener er dramatisk», skriver Kristin Clemet på sin blogg.

"Det er interessant å se hvordan posisjonene i innvandringspolitikken er i bevegelse", blogger Kristin Clemet.

"Politikerne debatterer ikke mulige løsninger på hva som skal til for å gjøre velferdsstaten "bærekraftig i en ny økonomisk virkelighet". Det de debatterer, er hvem som er flinkest til å garantere at man ikke skal gjøre noe", blogger Kristin Clemet.

"Skal vi bevare den norske samfunnsmodellen, er vi ikke bare avhengige av at vi løser de økonomiske utfordringene som står foran oss. Vi er også avhengige av at staten har legitimitet. Befolkningen må ha tillit til at de offentlige oppgavene blir løst", skriver Kristin Clemet på sin blogg.

"På Civita og Skaperkrafts siste frokostmøte, der vi stilte spørsmål om hvorvidt fastleger fortsatt bør kunne ha muligheten til å reservere seg mot å henvise til abort, ble også aktiv dødshjelp et tema", skriver Kristin Clemet i sitt blogginnlegg.

"Abortloven er etisk veldig problematisk, men nødvendig. Å innrømme dette, gjør det nemlig mye lettere å unngå det berømte skråplanet: Selv om vi har fattet en etisk problematisk beslutning (som f. eks. å tillate selvbestemt abort til 12.uke), behøver vi ikke å fatte nok en etisk problematisk beslutning (som f.eks. å tillate enda senere aborter)," skriver Kristin Clemet.

Hvordan skal man karakterisere det restriktive synet i gen- og bioteknologispørsmål? Er det konservativt eller liberalt? "Slik mange i Venstre og de fleste liberalister formulerer seg, er det liberale å tillate senaborter og ulike måter å få barn på. Selv oppfatter jeg meg som verdiliberal. Jeg har derfor spurt meg selv: Er jeg likevel ikke liberal, siden jeg har et mer restriktivt syn i mange gen- og bioteknologiske spørsmål?," skriver Kristin Clemet.

"Lærerressursene måles ikke etter antallet lærere - men etter antall lærere i forhold til antall elever. Da jeg var utdanningsminister var det ingen i Ap eller SV som var i tvil om det - snarere tvert imot. Dette var omtrent det eneste opposisjonen var opptatt av den gangen. Og som Handal riktig påpekte: Lærertettheten i dag er - helt i strid med hva de rødgrønne sa i opposisjon - den samme som da de overtok," skriver Kristin Clemet.

Kristin Clemet blogger: "Ifølge Andersen representerer Listhaug et "demokratisk problem". Bakgrunnen er at Listhaug er ansatt i First House. Etter min mening er det helt uhørt at en stortingspresident uttrykker denne formen for mistillit til en stortingsrepresentant. Stortingsrepresentanter er valgt av oss, folket. Hvem vi velger har stortingspresidenten ingenting med."

"Mye av det Civita tilbyr, er blitt veldig populært. Jeg tror det blant annet har sammenheng med at Civita - i motsetning til de politiske partiene - ikke er det Huitfeldt tror. Partiene må ofte være "propagandasentraler" - det ligger i sakens natur. En tankesmie, derimot, kan tillate seg å tenke litt mer fritt, litt mer langsiktig, litt mer prinsipielt. Det setter mange pris på," skriver Kristin Clemet etter gårsdagens debatt med kulturministeren.

Vil det skje en regruppering på venstresiden i norsk politikk? Og hva blir utfallet av konkurransen mellom SV og Rødt? Les Kristin Clemets blogginnlegg her.

"Også de nye seierherrenes liv er beretningen om liv i forandring, om høy sosial mobilitet og en formidabel velstands- og velferdsvekst. Livssjansene for oss alle har økt, bl.a. fordi de og vi har vandret og søkt nye muligheter på nye steder. Hvor parallelle disse historiene er, får man et inntrykk av når man leser avisenes reportasjer om innflytterne fra dengang og sammenligner med dagens reportasjer om innvandrerne," skriver Kristin Clemet og viser til Aftenposten i oktober 1973.

"Det er, grunnleggende sett, fint at politiske partier forsøker å stjele hverandres klær. Det betyr bare at de som blir forsøkt frastjålet sine klær, har lyktes med sin politikk: Den har blitt populær, den har blitt allemannseie, og den er blitt nødvendig for å lykkes," skriver Kristin Clemet om Stoltenbergs nye skolepolitikk: "Statsministerens nye giv i skolepolitikken innebærer altså at han nå, i 2012, foreslår å gjennomføre noe som ble vedtatt i 2004."

Kristin Clemet svarer igjen Jon Hustad om innvandring: "Mye av det Hustad og jeg diskuterer, er basert på "innvandringsregnskap" som, for eksempel i SSBs tilfelle, har et hederlig formål, men som er svært vanskelige å gjennomføre. Enhver som tar seg bryet med å diskutere med SSB selv, vil oppdage at det ikke er skråsikkerhet, men ydmykhet som preger slike forutsigelser om fremtiden."

"Jeg har mange innvendinger mot Jon Hustads regnestykker. Den viktigste forskjellen på han og meg er nok likevel at han har bestemt seg for å lete etter problemene, siden han mener at "Norge går i feil retning" - mens jeg ser lyspunktene og er optimist," skriver Kristin Clemet på sin blogg.

"Av og til står begrepene vi bruker i innvandringsdebatten, i veien for en nøktern vurdering av hvordan integreringen går. I en artikkel som ble lagt ut på VG Nett torsdag, får vi et eksempel på hvor viktig det er å ha dette generelle bildet i bakhodet når vi skal vurdere innvandrere og etterkommeres resultater," skriver Kristin Clemet på sin blogg.

"Det arbeidet FrP nå gjør for å revidere sin egen økonomiske politikk og, slik de selv ser det, "avsløre mytene rundt ansvarlig pengebruk", vil både føre til mer og mer reell debatt - og til at det blir lettere for de borgerlige partiene å bli enige, den dagen de eventuelt skal forhandle om en ny regjerings politikk." Les hele innlegget på Kristin Clemets blogg.

Kristin Clemet svarer på Torbjørn Røe Isaksens forslag til ny Høyre-politikk: "Et parti som skårer 25 - 30 prosent på meningsmålingene har ikke et imageproblem. Høyre trenger ikke å skifte politikk for å få "arbeidsfolk" til å stemme på partiet, for arbeidsfolk stemmer allerede på partiet. Derfor bør Høyre hverken blindt kopiere sine gamle forslag eller kopiere Arbeiderpartiets politikk - men finne frem til en fremtidsrettet poltikk som best mulig kan bidra til å fornye den norske modellen, slippe flere til på arbeidsmarkedet og skape et moderne, trygt og fleksibelt arbeidsliv - tilpasset behovene i samfunnet og menneskers liv."

"Den politiske debattens kjerne er ikke, slik statsministeren later som, om vi skal "privatisere skolen" eller ikke. Den politiske debattens kjerne er denne: Skal vi akseptere friskoler som for eksempel profilerer seg på dans, drama, elektrofag, realfag eller rett og slett bare god kvalitet - eller skal vi kun akseptere religiøse og pedagogiske friskoler, toppidrett og internasjonale skoler?" Kristin Clemet blogger.

"Fremskrittspartiets forslag til ny handlingsregel inneholder i hvert fall to positive elementer for dem som er opptatt av å forsvare handlingsregelen: FrP erkjenner at det er grenser for hvor mye penger som kan brukes. Og FrP vil gjerne prioritere investeringer som styrker vekstevnen i norsk økonomi, herunder de formålene som handlingsregelen var ment å ivareta," skriver Kristin Clemet.

Kristin Clemet blogger: "Arbeiderpartiet tar nå et nytt oppgjør med seg selv i skolepolitikken. Skal man forstå hvorfor venstresiden stadig tar disse oppgjørene med seg selv, må man bl.a. lese meningsmålinger. Men skal man forstå hva som skal til for at selvoppgjørene skal få reell betydning og ikke bare være en retorisk øvelse, må man forstå den nære skolehistorien."

"I Norge er det først og fremst interesseorganisasjonene som driver lobbyvirksomhet. LO, NHO, Unio, Bondelaget og NIF er lobbyister. Skulle kommunikasjonsbransjen dukke opp på Stortinget, ville det nok helst skjedd i regi av Kommunikasjonsforeningen. Noen som bedriver lobbyvirksomhet, har nok på forhånd fått hjelp og råd fra et av kommunikasjonsbyråene. Hva er galt med det?" Les Kristin Clemets blogginnlegg.

"Begrepet sosialisme er like innholdsløst nå som for to dager siden. Før betydde sosialisme planøkonomi, nasjonalisering av industrien, avskaffelse av privat eiendomsrett og revolusjon. Nå betyr det "rettferdighet" og "samarbeid og mer demokrati". Men også SVs påstand om at partiet står for mer rettferdighet og større likhet må gås nærmere etter i sømmene før den kan tas for god fisk. Kanskje er det tvert om," skriver Kristin Clemet om Audun Lysbakkens sosialisme.