Lettere for Støre-regjeringen å lage budsjett i år enn neste år
Mange påstår at det er vanskeligere for Støre-regjeringen å lage budsjett i år enn det vil være de neste årene. Det er en sannhet med store modfikasjoner. På mange måter er det omvendt.
Publisert: 8. november 2021
Det er mange som hevder at det er ekstra vanskelig for Støre-regjeringen å lage forslag til budsjett for 2022, siden den har så kort tid å gjøre det på. Underforstått: Det er vanskeligere for Støre-regjeringen å sette sitt politiske preg på 2022-budsjettet enn det vil være i budsjettet for 2023.
Dette er en sannhet med store modifikasjoner.
Kunsten er jo å finne økonomisk rom til egne satsinger, og slike satsinger – i form av utgiftsøkninger og/eller skatte- og avgiftsreduksjoner – vet vi kommer. Det har allerede lekket ut en lang rekke forslag, som til sammen utgjør minst 6 – 7 milliarder kroner i økte utgifter og skatte- og avgiftslettelser på minst 3 milliarder kroner
Inndekning kan skje på flere måter:
• Man kan ha flaks. De økonomiske utsiktene endrer seg i en mer fordelaktig retning. For eksempel kan Oljefondet eller skatteinngangen bli større enn det lå an til da Solberg-regjeringen la frem sitt budsjett. Ifølge en pressemelding som Finansdepartementet sendte ut i morges, tyder lite på at dette er tilfellet denne gangen. Her heter det at «det makroøkonomiske bildet» ikke er «vesentlig endret siden Nasjonalbudsjettet 2022».
• Man kan øke skattene. Sjeføkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland, sier til DN i dag at «det virker ikke som de har en plan om å øke skattene samlet sett», men det må være feil. I Hurdalsplattformen står det noe helt annet, nemlig at regjeringen vil «holde det samlede skatte- og avgiftsnivået for folks inntekter uendret». Mer konkret skal skattene opp for inntekter over 750.000 kroner og ned for inntekter under 750.000 kroner – mens også endringer i avgiftene skal gå opp i null. Men formuesskatten kommer utenom. Ifølge Ap og Støre har de ingen grense for hvor mye formuesskatten kan øke, mens Sp antagelig vil holde litt igjen. Det er vanskelig, ut fra Hurdalsplattformen, å si hvor mye formuesskatten kan komme til å øke, men legger vi Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2021 til grunn, dreier det seg om ca. 9 milliarder kroner (7 milliarder bokført). At det kommer forslag til endringer i skatter og avgifter er allerede klart.
• Man kan redusere utgiftene. Regjeringen kan redusere utgiftsveksten og/eller redusere eller fjerne satsinger som den forrige regjeringen la inn i sitt forslag til statsbudsjett. Skal vi tro finansministerens uttalelser i dag, er det mye som tyder på at det også vil komme slike forslag.
Og tro meg: Selv om Støre-regjeringen nå har hatt kort tid, kan arbeidet ha vært mye lettere enn det vil bli til neste år. Det er nemlig mye lettere å endre et budsjett som man ikke selv har ansvaret for, og som inneholder forslag som man er direkte uenig i – enn å endre sitt eget.
Hvis regjeringen allerede i år har falt for fristelsen til å foreslå en kraftig økning av formuesskatten – med risiko for at SV driver den enda mer opp – ja, så blir det mindre rom for å øke skattene neste år. Og hvis regjeringen nå har greid å omprioritere på utgiftssiden slik at profilen blir mer i pakt med Støre-regjeringens program – ja, så blir det vanskeligere å omprioritere neste år. En ting er å klusse litt med motstanderens forslag til budsjett. Det er verre å endre sitt eget skaperverk. Og hvis man ikke har flaks, blir det verre og verre utover i perioden.
Derfor er det, etter min mening, feil, som så mange kommentatorer hevder, at denne budsjettbehandlingen er så krevende for regjeringen. Det er riktig at den har kort tid, men det er stor sannsynlighet for at det er lettere å få til omprioriteringer enn det vil bli siden. Da de rødgrønne overtok i 2005, kuttet de for eksempel umiddelbart i støtten til friskolene. Det kostet dem ingenting, siden de ikke liker friskoler.
Men slike kutt kan bare tas én gang.
Året etter må man kutte i sine egne «darlings».
Mer fra bloggen
Glad jul i Senterpartiet
Arbeiderpartiet er i krise – men hva gjør de borgerlige partiene?
Norsk politikkPolitikk og samfunn
Kan Sylvi Listhaug være lim?
Behovet for eutanasi og assistert selvmord bør bli mindre
behandling, får ønsket sitt respektert
Vil eierbeskatningen øke enda mer i neste stortingsperiode?
