Klikkjournalistikk
Argumentene for å sende terroristens forklaring direkte er svake
Publisert: 18. januar 2022
Dagbladet har bestemt seg for å sende direkte fra tingrettens behandling av terroristen Anders Behring Breiviks begjæring om løslatelse.
«SE LIVE» står det på dagbladet.no nå.
Også VG og TV2 – og muligens også andre medier som jeg ikke har oversikt over – har direktesendinger, men det er, så vidt jeg forstår, bare Dagbladet som har forhåndsreklamert med at de sender selve rettssaken og terroristens forklaring direkte. Dagbladet presiserer riktig nok at det skjer med noen få sekunders forsinkelse og forsikrer at de har redaktører som passer på, slik at de løpende kan vurdere om de skal stoppe lyd og bilde.
Det er ikke overraskende at akkurat dagbladet.no velger å sende direkte. Man må utenfor landets grenser for å finne en annen avis som i så stor grad har vært villig til å ofre journalistisk seriøsitet til fordel for det mange kaller «klikkhoreri», altså maksimalt antall klikk.
Jeg har fortsatt glede av å lese papiravisens side 2 og 3. Dagbladet har, som alle andre aviser, noen dyktige og hederlige medarbeidere, blant annet på områder som jeg er interessert i.
Men det kan ikke være lett å være dem.
Forsiden på dagbladet.no har utviklet seg til å bli noe av det verste som er mulig å oppdrive i medielandskapet. Det brukes gigantiske fonter for å formidle groteske og seksualiserte «nyheter» totalt uten seriøs interesse.
Og det er paradoksalt. For samtidig som dagbladet.no er den mest kvinnefiendtlige reklameplakaten vi kan finne blant norske medier, har avisen markante kvinnelige kommentatorer som gjerne profilerer seg selv om (stats)feminister. De er blant dem som ofte mener at det er viktig at vi får flere kvinnelige ledere, både i næringslivet generelt og i mediebransjen.
Dagbladet har en kvinnelig leder. Sjefredaktøren heter Alexandra Beverfjord. Hun markerer seg ikke så mye utad, og det er mulig at hun har gjort mye for likestillingen internt. For oss som er kvinnelige lesere, har det bare blitt verre under hennes ledelse.
En av de kvinnelige kommentatorene, Martine Aurdal, har i dag fått eller påtatt seg oppdraget med å forsvare og forklare Dagbladets beslutning om å sende terroristens forklaring, som visstnok skal være lang, (nesten) direkte. Det er dessverre ikke god lesning. Ingen av de argumentene som fremmes, gjør det nødvendig med direkte sending. Avisen kunne fått frem nøyaktig det samme ved å behandle stoffet redaksjonelt før det ble presentert for leserne. Å ikle seg høystemte argumenter om at direkte overføring er nødvendig av hensyn til rettsstaten og det liberale demokratiet, blir dessverre bare pinlig lesning.
Rettssaken er nå i gang. Terroristen har allerede, da han kom inn i retten, vist at han fortsatt er en farlig og gal ekstremist. Dagbladet kan nå foreta en ny vurdering og droppe direkte overføring av terroristens forklaring.
Jeg er sikker på at Dagbladet har gode medarbeidere som kan følge med for oss og gi oss et godt og sobert referat fra retten i samsvar med de beste rettsstatstradisjoner vi har. Dagbladet har stått i fremste rekke for å avdekke Breviks farlige tankegods. Da passer det dårlig å kringkaste tankegodset hans gjennom direkte sending, noe som neppe kan belyse annet en sensasjon og føre til enda flere klikk.
Dagbladet har alltid vært preget av kognitiv dissonans. Det klassiske eksemplet er at avisen er mot prester, men for kvinnelige prester. Men det er blitt verre. Redaksjonelt vil avisen være kulturradikal, liberal og feministisk – men i praksis er avisen breddfull av krim, sex, influencere og realityTV. Og i dag går altså Dagbladet ett skritt lenger enn alle andre medier ved å gi en scene til tankegods vi for enhver pris vil bekjempe.
Jeg tillater meg å låne et uttrykk fra Gunnar Skirbekk: Avisen oppfører seg som en av «markedsliberalismens lausunger».