Eutanasi: Revolusjon i Belgia
Som første land i verden besluttet Belgia i går å tillate eutanasi – eller det som også blir kalt aktiv dødshjelp – for barn under 12 år. Mitt tips er at det bare er et spørsmål om tid før vi kan få en revolusjon i Norge også – der vårt syn på mennesket, på likeverd, på sykdom, lidelse og død igjen vil bli satt på prøve, skriver Kristin Clemet i et blogginnlegg.
Publisert: 15. februar 2014
Av Kristin Clemet, leder i Civita.
Som første land i verden besluttet Belgia i går å tillate eutanasi – eller det som også blir kalt aktiv dødshjelp – for barn under 12 år.
Det er blitt omtalt som en revolusjon.
Eutanasi ble lovlig i Belgia i 2002, men da bare for pasienter over 18 år, som lider av en uhelbredelig eller livstruende sykdom, som påfører dem fysiske eller psykiske lidelser som er «ubærlige». Etter dette har antallet tilfeller steget jevnt og trutt – fra ca. 200 i 2003 til over 1400 tilfeller i 2012.
Men nå går altså Belgia videre. Nå blir det ingen nedre aldergrense for eutanasi – også barn under 12 år vil kunne få aktiv dødshjelp, dersom de har en fysisk sykdom som er uhelbredelig eller livstruende, og som påfører dem store lidelser. Beslutningen skal tas av barnet selv – sammen med foreldre, leger og en psykolog.
Foreløpig blir det ikke tillatt å gi dødshjelp til barn som «bare» har psykiske sykdommer, men jeg tipper at det bare er et spørsmål om tid før også det blir tillatt. Det er i hvert fall vanskelig å forstå hvordan man kan unngå det i fremtiden, slik flertallet, som er stort, nå argumenterer.
I land som har innført eutanasi, ser det ut til å være et voksende flertall for dette – og for å gå videre og tillate eutanasi på stadig mindre restriktive kriterier. Det er som jeg skrev i en tidligere blogg: Det ser ut til å være en typisk utvikling i slike bioetiske spørsmål: Først skjer det en legalisering, så skjer det en institusjonalisering, og så skjer det en normalisering – slik at stadig flere aksepterer og støtter det man har legalisert, mens toleransen for dem som etter hvert kommer i mindretall (men som en gang var i flertall), blir mindre.
Også i Norge viser meningsmålinger at det er et flertall i folket som vil tillate eutanasi, mens man foreløpig er mer skeptisk i de politiske partiene og i faglige miljøer.
I 2013 ble det gjort en undersøkelse for å finne ut hvilke holdninger kommende leger, som da gikk femte og sjette året på medisinstudiet, har til legalisering av eutanasi og legeassistert selvmord.
Av de som svarte, som var ca. 60 prosent av totalt antall studenter på kullene, var flertallet avvisende til å legalisere eutnanasi i de aller fleste situasjoner som ble beskrevet. Ved terminal sykdom, derimot, ble noen flere mer positive til å tillate dødshjelp. 19 prosent mente at eutanasi burde legaliseres ved terminal sykdom, mens 31 prosent mente at legeassistert selvmord burde tillates ved terminal sykdom. 28 prosent oppga at de ikke visste. Kvinner og de som oppga at religion var viktig, var mindre positive til å tillate eutanasi eller legeassistert selvmord enn menn og de som ikke oppga at religion var viktig for dem.
Foreløpig er altså legene i utakt med folket, der ca. 70 prosent er positive til å tillate eutanasi. Det blir interessant å se om dette bildet forandrer seg og om de politiske partiene og fagmiljøene gradvis blir mer positive til å tillate dødshjelp og om det dermed kommer en mer aktiv debatt også til Norge, slik vi bl.a. ser i Danmark.
Mitt tips er at det bare er et spørsmål om tid før vi kan få en revolusjon i Norge også – der vårt syn på mennesket, på likeverd, på sykdom, lidelse og død igjen vil bli satt på prøve.
Innlegget er publisert på Clemets blogg 14.2.14.
Mer fra bloggen
KrFs nye profil
Den største forskjellen i norsk politikk, ifølge Nils Kristen Sandtrøen (Ap)
Det er ikke Jordan Peterson, Moderaterna eller Andrew Tate. Men det er kanskje Alex Vanopslagh.
Samfunnskontrakten
Farvel til Kristin Halvorsens SV
