Er form og formaliteter viktige i et demokrati?
Det er ikke mye som er viktig på Twitter. Men det er ganske mye som er viktig i et demokrati.
Publisert: 16. juni 2021
Jonas Spildrejordet er kommunikasjonsrådgiver i Arbeiderpartiets stortingsgruppe.
Han tvitrer mye, også til og om meg, og bare det siste døgnet har han, innimellom et utall andre twittermeldinger, skrevet et 15-talls meldinger om noe jeg skrev i går. Han forstår nemlig ikke hva jeg mente med det jeg skrev.
Spildrejordet, som jeg aldri har truffet, er ikke alene. Høyt utdannede folk, som Preben Aavitsland og Aage Borchgrevink skjønner tilsynelatende heller ingenting av det jeg skriver, så også de fyrer av en sarkasme eller to, slik at de kan retwitres av mange andre.
Så hva skjedde egentlig i går, og hva skrev jeg?
Det som skjedde i går, var at Rødts bystyrerepresentant Eivor Evenrud offentliggjorde og redegjorde for at Rødt ville støtte mistillitsforslaget mot Lan Marie Berg i Oslo bystyre.
Jeg kom tilfeldigvis til å høre på den pressekonferansen hun holdt om dette, og jeg ble ganske overrasket. Hun var klar, presis og prinsipiell, hvilket innebærer at hun var veldig opptatt av rolle- og ansvarsdelingen i og mellom bystyret og byrådet, og det lov- og regelverket bystyret arbeider etter.
Mitt inntrykk var også at hun var svært godt forberedt, og at hun la stor vekt på å være formell og korrekt. Hun la blant annet vekt på at det var Rødts bystyrerepresentanter, og de alene, som hadde tatt denne beslutningen, fordi det tillegger dem. Det er de som har retten og (den sure) plikten til å ta dette ansvaret.
Dette betyr ikke at det ikke var nyanser i det hun sa som kunne problematiseres. Det interessante var at hun valgte å være såpass høytidelig og tydeligvis bestrebet seg på å være formelt korrekt.
Jeg ble positivt overrasket. Siden har jeg sett og hørt at jeg ikke var den eneste som ble det. I VGs podcast senere samme dag hørte jeg blant andre Anders Giæver og Tone Sofie Aglen snakke om det samme.
Men hvorfor var det overraskende?
En grunn kan være, slik Anders Giæver var inne på, at det ikke er noe man forventer av Rødt, og det mener jeg han har rett i. Rødt på Stortinget utmerker seg ikke ved å respektere parlamentariske arbeidsformer spesielt mye, og det er kanskje ikke så rart. Rødt er, som Giæver påpekte, fortsatt et revolusjonært parti.
En annen grunn, som var vel så viktig for meg, er at det faktisk er blitt uvanlig å høre stortingsrepresentanter og, i dette tilfellet, bystyrerepresentanter, være så opptatt av å opptre parlamentarisk og konstitusjonelt korrekt. Det er, så vidt jeg kan bedømme, blitt stadig mer vanlig å trekke Stortinget «ned», som om det er en vanlig arbeidsplass der man kan komme og gå litt som man vil, snakke i det språket man vil og legge stadig mindre vekt på form og formalia.
Det var i denne konteksten Evenrud fremsto som en overraskende og, etter min mening, positiv kontrast. Og idet jeg tenkte på det, så jeg en twittermelding fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski som lød: «Jeg og SV mener det ikke er grunnlag for mistillit mot Lan». Deretter fulgte et par politiske slagord, og, i en senere melding, en presisering om at hun ikke hadde vært med på å behandle saken.
Dette er formløst, og jeg brukte det som en illustrasjon på forskjellen mellom Rødt og SV i denne saken. Jeg skrev at det er «interessant at det er bystyrets Rødt-gruppe som behandler saken i Rødt – mens en stortingsrepresentant for SV tvitrer om hva hun og SV mener». Kaski og «SV» er tross alt ikke valgt inn i bystyret, og, som hun senere skrev, hun har heller ikke behandlet saken.
Da jeg fikk den sedvanlige motbøren som jeg pleier å få på Twitter, forsøkte jeg å presisere på denne måten: «Jeg vet at interessen for formaliteter i demokratiet vårt blir mindre og mindre, så det (Kaski) tvitrer, er ikke overraskende. Det som var overraskende, var å høre @EivorEvenrud, som uttalte seg så tydelig og prinsipielt».
Dette hjalp ikke. Det utløste, som før nevnt, en haug med sarkasmer og nye spørsmål fra nevnte Spildrejordet, som fortsatt ikke forstår hva jeg mener. Så la meg gni det inn:
Han og andre har selvsagt rett i at det Kaski skriver, ikke er viktig. Det er nesten ingenting på Twitter som er viktig.
Men her er vi kanskje ved noe av problemet: Selv når stortingsrepresentanter uttrykker seg på sosiale medier, er det bare uviktig. Man kan si og skrive nesten hva som helst, og det betyr ingenting. Eller man kan få det til å bli veldig viktig, hvis man for eksempel skriver «Faen!» Personlig syns jeg at det i seg selv burde gi grunnlag for refleksjon.
Men spørsmålet er: Er det litt viktig likevel? Er form, prinsipper, presisjon, regler, lover og sedvane likevel litt viktig i et demokrati?
Jeg tror det.
Det liberale demokratiet overlever bare hvis vi tar vare på det. Og selv i vårt land kan det forvitre, hvis vi ikke passer på. Demokratier går ikke over med et brak, det skjer sakte. Vi har ikke illiberale ledere i vårt land, men det ser ut som vi har stadig flere som ikke tar ting så nøye. Når det da endelig kommer en som, til tross for nokså begrenset erfaring på den nasjonale scenen, prøver å ta det alvorlig, syns jeg vi skal sette pris på det og bruke det til litt ettertanke.
At særlig Rødt kunne trenge å tenke over dette, skal jeg la ligge her.
Eivor Evenrud gjorde noe riktig da hun tok saken så alvorlig. Kari Elisabeth Kaski uttrykker seg uten å ta hensyn til form, rolle- eller ansvarsdeling – eller at hun, slik det fremkom senere, faktisk ikke har vært med på å behandle saken.
Ett synspunkt er at det ikke betyr noe som helst, slik mange åpenbart mener.
Selv mener jeg at slike små skritt, både i positiv og negativ retning, har litt betydning.
Mer fra bloggen
Uro i Kongehuset
Les Déplorables
Stortinget bør ikke ha hastverk når abortloven endres
Abort er (dessverre) politikk
Ny abortlov: «Nytt nasjonalt kompromiss»?
