Boken «Landet som ble for rikt» engasjerer. Men fremstillingen er preget av overdrivelser og unøyaktigheter og bidrar dermed til svartmaling av norsk økonomi. Den kraftige medisinen som foreslås, er også vanskelig å ta på alvor.

Rammebetingelsene for innovative gründere fortjener å bli løftet mye høyere opp på den politiske dagsordenen. Norge har ingen tid å miste.

Knapt noen andre enkeltaktører i økonomien er mer følsomme for rammebetingelser og incentiver enn gründere med vekstambisjoner.

Flere utviklingstrekk og politiske trender trekker nå i retning av lavere produktivitetsvekst.

Tove Karoline Knutsen (Ap) er åpenbart glad i å diskutere, men diskusjon forutsetter et minimum av dialog.

All aktivitet, både i privat og offentlig sektor, bidrar med verdiskaping. Det viktige er imidlertid hvor mye verdiskaping vi får ut av den tiden vi jobber. Det avgjøres av produktivitetsveksten, skriver Kristin Clemet i sitt svar til Nordlys-kommentator Oddvar Nygård.

"Eksemplene viser at Nævdals forsøk på myteknusing neppe ville bestått en test av sammenhengene mellom økonomisk politikk og produktivitetsvekst i det enkelte OECD-land", skriver Lars Peder Nordbakken.

"Torsdagens endring av handlingsregelen betyr at norske myndigheter må tilpasse seg en helt ny virkelighet," skriver Steinar Juel hos E24.

"Med de rette betingelsene kan private innslag bidra til økt produktivitet i både offentlig og privat velferdsproduksjon." Kristin Clemet i Dagsavisen:

"Det er betydelig tvil og uenighet om sammenhengen mellom innvandring og produktivitet, men de fleste mener det er en viktig del av debatten om produktivitet. Derfor er det både merkelig og synd at produktivitetskommisjonen nesten fullstendig ser bort fra problemstillingen," skriver Marius Doksheim hos Minerva.

"Når trenden er at vi stadig ønsker mer fritid, som turer i fjellheimen, eller som deltidsjobbing, blir det både viktig at så mange som mulig bidrar med arbeidstimer, og at de arbeidstimene vi produserer blir så produktive som mulig," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

Se live streaming fra frokostmøtet her med statssekretær i Finansdepartementet, Paal Bjørnestad, konkurransedirektør og medlem av produktivitetskommisjonen, Christine Meyer, og byrådsleder i Bergen, Martin Smith-Sivertsen.

"Som jeg har skrevet om i Har vi råd til fremtiden, er det produktiviteten som vil avgjøre hvor velstående vi blir, hva vi kan klare å finansiere, og hvordan vi best mulig kan omstille økonomien til å bli mer klimavennlig. Statsbudsjettet bør følges opp med en produktivitsforbedringsplan. Neste års budsjett bør vise oss hva som er gjort," skriver Mathilde Fasting.

"En synliggjøring av produktivitetsveksten i offentlig sektor er fornuftig av flere grunner. Det vil kunne hjelpe til med å prioritere og tydeliggjøre overfor velgerne hvilke valg fellesskapet egentlig har. I tillegg vil det synliggjøre det gode arbeidet som gjøres i offentlig sektor, som ofte helt urettmessig blir beskyldt for å være ineffektiv og unødig byråkratisk," skriver Kristin Clemet i DN.

"De nordiske land har vært særlig gode til å øke produktiviteten, og det er også derfor vi er blitt så rike. Når produktivitetsveksten nå synker, fremstår det for mange som en gåte. Uansett er det viktig å øke produktiviteten, dersom vi skal sikre fremtidig velstand og velferd. Hva skal til for at vi igjen kan få en sterkere produktivitetsvekst?," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"Jeg etterlyste i mitt innlegg innspill fra Holden-utvalget til hvordan lønnsdannelsen kan bidra til at produktivitetsveksten opprettholdes. Reegård antyder at det viktigste vi gjør for å bevare produktivitetsveksten, er å hindre arbeidsinnvandring. Det er for defensivt," skriver Marius Doksheim hos Minerva, i et svar til LOs sjeføkonom.