Men forføreriske profeter undergraver stadig vekk det åpne samfunnet.

Vi befinner oss i en farlig tid. Ikke bare for Ukraina, men for hele den frie verden.

Det beste virkemiddelet mot lammende klimapolarisering er like opplagt som det kan synes vanskelig å gjennomføre for vår nåværende regjering: effektiv klimapolitikk.

Et dagligvaremarked som domineres av få aktører og et overregulert landbruk, godt beskyttet bak høye tollmurer, motarbeider forbrukernes ønsker om mer konkurranse, større utvalg og lavere matvarepriser.

Vi går mot et supervalgår, og med de senere årenes kriser, rystelser og negative trender friskt i minnet, er det ikke så rart at mange frykter utfallet. Men uansett i hvilken grad fremtidspessimismen gjør seg gjeldende, er det god grunn til å puste dypt og erkjenne at pessimismen ikke utgjør en nøytral faktor i bestemmelsen av fremtiden.

«Krisemodus» ble kåret til fjorårets ord i Tyskland. Det var det flere gode grunner til, og noen av dem forsvinner neppe i 2024.

Både befolkningen og næringslivet fortjener tydelige svar på hvordan det politiske Norge har tenkt å sikre en effektiv klima- og energiomstilling som blir lønnsom for alle. Det er en utfordring som virkelig kunne fortjene et politisk nyttårsforsett.

Andelen som mener at globalisering i det store og hele er positivt for eget land, steg markant fra 2021 til 2022. 

Etter en serie tilbakeslag i det globale markedet i kjølvannet av finanskrisen i 2008, står vi på nytt ved et veiskille. Det som står på spill i tiden fremover, er ikke noe mindre enn skjebnen til en av de viktigste kildene til økonomisk og sosial utvikling.

Det er fullt mulig å gjennomføre betydelige reformer som vil styrke det regelbaserte rammeverket for en mer innovativ, produktiv og bærekraftig verdensøkonomi.

Valget vi står overfor nå står egentlig mellom samarbeid og krise.

Ingen enkeltperson legemliggjorde broforbindelsen mellom kristendemokrati og liberalisme sterkere enn den modige og skarpsindige samfunnskritikeren og økonomen Wilhelm Röpke.

I praktisk omgang med slike utfordringer er vi helt avhengige av å utvikle en riktig forståelse av problemets natur, og forstå de kritiske samvirkende faktorene bak problemet.

Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det blant annet bidratt merkbart til å styrke konkurransen i norsk økonomi.

Adam Smiths opplysning innvarslet en ny tidsepoke, en industriell revolusjon og fremveksten av det moderne Vesten, veiledet av «the liberal plan of equality, liberty and justice» – en agenda med varig gyldighet.

Når samfunnskontrakten brister, angripes både den sosiale og institusjonelle tilliten på verst tenkelig vis – fra innsiden. 

SV må regne med at det stilles berettigede spørsmål om hva «en passelig blanding mellom statlig og privat drift» egentlig betyr».

Gode hensikter, men det blir for lettvint, SV.

En grønn frihandelsavtale kan fjerne toll på grønne produkter, energi, teknologi, tjenester og investeringer, skriver Lars Peder Nordbakken.

Haugland og Myklebust dekker over økonomifagets mangfold, og forvirrer mer enn å klargjøre.

Mens Russland rykket inn i Ukraina for et år siden, deltok jeg på den årlige Kirkeneskonferansen, og fikk se den banale offermentaliteten til en aggressiv krigsmakt på full display. Det gjorde inntrykk.

Vår levestandard og økonomiske utvikling vil stagnere, jo mer økonomien preges av subsidie- og støtteordninger.