Handel

Kraft er en edel vare

At en vare er viktig, sier imidlertid ganske lite om hvorvidt markedet gjør en god jobb i å produsere og formidle denne varen.

Gard Løken Frøvoll

Publisert: 16. januar 2022

Ove Vanebo skriver at «Kraft er ikke kun en simpel vare», som et svar til mitt svarinnlegg «Kraft er en vare». Hva som er forskjellen på simple varer og andre varer fremkommer ikke i Vanebos tekst, men for ordens skyld anerkjenner jeg selvfølgelig at strøm i kontakten i praksis er et basisbehov, som gjør at kraft er en spesielt viktig vare. At en vare er viktig, sier imidlertid ganske lite om hvorvidt markedet gjør en god jobb i å produsere og formidle denne varen.

Kraften vår er en viktig ressurs, som vi bør utnytte på den best mulige måten. Her kommer handel inn i bildet. Vi selger dyrt og kjøper billig, fordi vår kraft hovedsakelig er regulerbar vannkraft, mens flere europeiske land er mer avhengige av sol- og vindforholdene for å produsere. Vannkraftverkene gir oss en fordel over de fleste andre land, og fordelen blir større, dess flere handelspartnere som legger ned sine regulerbare energikilder. At Tyskland og Belgia, trolig svært uklokt både klimamessig, naturmessig, forsyningsmessig og økonomisk sett, legger ned kjernekraftverk, gjør at vannkraften øker i verdi – gitt at vi har tilstrekkelig overføringskapasitet til at kraften kan strømme friest mulig.

Økte karbonpriser, enten de innføres som nasjonale karbonavgifter eller gjennom EUs kvotemarked, gjør at fossile brensler som kull og gass øker i pris. Kull mer enn gass, fordi kull har vesentlig høyere utslipp pr. energienhet. Dette setter nedleggelser av kjernekraftverk i et enda grellere lys, fordi kjernekraft har omtrent null utslipp, som ville gjøre produksjonen mer og mer lønnsom i takt med økende karbonpris. Men dette er ikke Norges problem, og heller ikke noe vi har innflytelse over. Økte karbonpriser gjør også at fornybare energikilder, som sol- og vindkraft, øker sin lønnsomhet relativt til fossile kilder, og spesielt dersom det bygges tilstrekkelig overføringskapasitet til at prisen holdes jevnere. Vannkraft er også omtrent uten utslipp. Derfor blir den en viktig stabilisator i årene som kommer, sannsynligvis enda viktigere enn i dag. Vannkraften tjener både oss selv og våre krafthandelspartnere.

Innlegget var publisert i Morgenbladet 14. januar 2022.

Mer fra Gard Løken Frøvoll

Gard Løken Frøvoll

Kraft er en vare

Gard Løken Frøvoll svarer Ove Vanebo.

HandelKlima og miljø

Gard Løken Frøvoll

Grønne avgifter vanlige folk kan godta

Det er en bred faglig enighet om at høye karbonavgifter er en effektiv klimapolitikk. Likevel har det vist seg vanskelig, både i Norge og internasjonalt, å innføre et høyt nok nivå på karbonavgiftene. Hva skyldes motstanden, og hvordan kan vanlige folk godta økte karbonavgifter?

Dette notatet forklarer hvorfor karbonavgifter er et godt verktøy mot klimaendringene, og drøfter fire ulike modeller for bruken av avgiftsinntektene.

Økonomi og velferdKlima og miljø

Gard Løken Frøvoll

Utsettelsen av den nye nettleiemodellen er for kortsiktig

Dette kan til slutt ende opp med en enda høyere regning til forbrukerne.

Økonomi og velferdKlima og miljø

Relatert

Kjetil Wiedswang

Island, Norge og EU: Død ved tusen kutt. Eller?

EØS-avtalen risikerer en langsom og smertefull død. Island kan bidra med barmhjertighetsdrap.

EU og EØS

Eirik Løkke

Fotball-VM i Norge er økonomisk galskap 

Venstrelederen argumenterer for at det er viktig med visjoner og drømmer; det kan jeg være enig i. Men enda viktigere er det, særlig for politikere, å vektlegge økonomisk edruelighet når de skal håndtere skattebetalernes penger. 

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Jan Erik Grindheim

Sjølvforsyningsgraden og medlemskap i EU

Om det er tryggleik for norsk mat og sjølvforsyningsgraden til det norske folket regjeringa er oppteken av, burde me søkje om medlemskap i EU – heller enn å tru at føresetnaden for å få dette til er at den norske bonden har moglegheit til å ta ut ei inntekt på line med andre grupper i samfunnet.

EU og EØSNæringspolitikk

Steinar Juel

Formue er så mangt

Den formuen som er mest ulikt fordelt i Norge, er den som skaper verdier for alle andre.

FormuesskattUlikhet

Kristin ClemetMathilde Fasting

Nei, det er ikke feil. Det er uenighet.

Helle Stensbak kaller formuesskattdebatten full av feil. Men uenighet om hvordan skattesystemet bør balansere fordeling, verdiskaping og effektivitet er ikke det samme som feil.

Formuesskatt

Torben Bjørke-Henriksen

Alt kan ikke være viktigst

Agendas Trine Østereng bør svare på spørsmålet som utviklingsministeren stiller: hva vil hun prioritere ned?

Bistand og utvikling