A-lag og B-lag i helsesektoren
Både arbeidsgivere og arbeidstakere ser ut til å ønske seg mindre deltid, flere faste stillinger og mer fleksible turnusordninger. I tillegg er det viktig å yte god omsorg. Men skal man oppnå det, må partene i arbeidslivet være villige til å gå gjennom de betingelsene i tariffavtalene som favoriserer noen arbeidstakere og overlater de ukurante arbeidstidene og brøkene til andre, skriver Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.
Publisert: 20. september 2011
Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.
I DN 7.9. etterlyste jeg mer fleksibilitet i arbeidstidsbestemmelsene, bl.a. av hensyn til behovene i helse- og omsorgssektoren. I et innlegg 9.9. etterlyser arbeidsminister Hanne Bjurstrøm belegg for påstanden om manglende fleksibilitet. Både hun og advokat Stein Evju (15.9.) ber meg dessuten konkretisere en løsning på dette ”angivelige problemet”.
Etter min mening er det mange indikasjoner på at dagens system er for rigid:
- Det begås titusenvis av brudd på Arbeidsmiljøloven (AML). Både kommunale og private institusjoner har åpenbart store problemer med å gi nødvendig helsehjelp og omsorg uten å bryte loven.
- Det er stadig mindre andel av arbeidsstokken som arbeider ”normal” arbeidstid, slik den er definert i loven (AML §10). I følge SSB arbeider 1/3 av arbeidsstokken i dag utenfor ”normal” arbeidstid, og denne andelen vil sannsynligvis stige sterkt i tiden som kommer. En av grunnene er at den såkalte eldrebølgen vil kreve langt flere arbeidstakere i yrker som krever døgnkontinuerlig bemanning.
- I de delene av helsesektoren der det kreves døgnkontinuerlig bemanning, er det, pga. lover, tariffavtaler og de ansattes ønsker og behov, ikke mulig å ansette alle i full stilling. Arbeidsmiljøloven §10-8 tillater ikke arbeid mer enn hver 2. søndag, mens innenfor sykehus, sykehjem og andre institusjoner i helsevesenet er det avtaleregulert at de faste ansatte ikke jobber mer enn hver tredje helg. For å få dekket opp alle helgene er man da nødt til å ha en stor andel deltidsarbeidende. Kombinasjonen av lovens og tariffavtalenes bestemmelser fører til at institusjonene blir nødt til å ha en stor andel ansatte på deltid. Dette er godt dokumentert av (bl.a.) Frisch-senteret (7/2004).
- Også Holden-utvalget (NOU 2008:17) har påvist hvordan en rekke forhold i arbeidslivet samlet har ført til en mengde små stillinger, der de som innehar stillingene, må arbeide på ukurante tider som natt og helg.
De som har gode tariffavtaler og fast ansettelse, har arbeidsforhold som er bedre enn AML krever, eksempelvis færre helgevakter – mens de som arbeider ufrivillig deltid, studenter som vil arbeide ekstra eller innleid arbeidskraft, ofte sitter igjen med de ukurante arbeidstidene og -brøkene.
Arbeidsgiverne, som altså kan være staten eller kommunene, havner i en skvis når de skal forsøke å fylle helger og netter. Dels blir de tvunget til å bruke mange deltidsansatte og mye innleid arbeidskraft (som ofte vil arbeide mye) – dels er det vanskelig å unngå å bryte AMLs krav til for eksempel helgejobbing (§10-8).
Det er fullt mulig å organisere turnuser i helse- og omsorgsektoren annerledes og mer fleksibelt enn det nå gjøres, slik at det blir mulig å bruke flere fast ansatte i fulle stillinger. Men som Holdenutvalget presiserer: ”Tiltak som ikke griper inn i helgeproblematikken, kan bare i begrenset grad bidra til å redusere uønsket deltid.”
Både arbeidsgivere og arbeidstakere ser ut til å ønske seg mindre deltid, flere faste stillinger og mer fleksible turnusordninger. I tillegg er det viktig å yte god omsorg til pasienter og andre som trenger omsorg. Men skal man oppnå det, må partene i arbeidslivet være villige til å gå gjennom de betingelsene i tariffavtalene som favoriserer noen arbeidstakere og overlater de ukurante arbeidstidene og brøkene til andre. Dersom partene vil beholde dagens avtalte ordninger, må AML mykes opp, slik at de som ønsker eller må arbeide på ukurante tider, får anledning til det med ordnede og lovlige arbeidsforhold.
Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 20. september 2011.
Relatert
Overtidsdebatten: EU-domstolens konklusjon virker mangelfull
Høringssvar fra Hege Moen og Mathilde Fasting
VelferdsstatenInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting
Et forsvar for dem som jobber heltid
Deltidsarbeid og overtid i EØS
EU-domstolen har i en konkret sak kommet til at arbeid i en deltidsstilling ut over avtalt deltid, skal kompenseres som overtid. Dommen har vakt begeistring i fagbevegelsen, mens arbeidsgiversiden er alarmert. Dersom dommen må sies å ha mangler, er det noe myndighetene kan gjøre med det?
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
