Hva skal den nye regjeringen hete?

Er det greit at opposisjonen bruker nedsettende karakteristikker av regjeringen – eller bør de vise mer respekt?

Kristin Clemet

Publisert: 4. oktober 2021

Foto: CF-Wesenberg / kolonihaven.no

«Hva skal regjeringen hete?», spurte Lisbeth Skei i Dagsrevyen i kveld.

Støre og Vedum svarte at barnet ennå ikke var døpt, så det skulle de komme tilbake til.

Spørsmålet er uansett interessant, for formelt sett er det ingen tvil om hva regjeringen kommer til å hete.

Forutsatt at Jonas Gahr Støre blir statsminister, blir navnet «Jonas Gahr Støres regjering». Dersom Støre, slik Stoltenberg og Bondevik gjorde, danner flere regjeringer, vil navnet endres til «Jonas Gahr Støres første regjering», mens den neste blir «Jonas Gahr Støres andre regjering». I daglig tale sier vi ofte «regjeringen Solberg» eller «Solberg-regjeringen» og «Stoltenberg II-regjeringen».

Solbergs regjering har vært omdannet flere ganger, selv om Erna Solberg selv uavbrutt har vært statsminister. I Norge har det da vært vanlig å betrakte det som én regjering, slik vi også gjorde med Willoch-regjeringen av 1981, selv om KrF og Senterpartiet kom inn i regjeringen i 1983. Men det er forskere som mener at vi får en ny regjering hver gang partisammensetningen endres. Hadde vi fulgt en slik praksis, ville vi nå hatt «Erna Solbergs fjerde regjering». Men det er altså (ennå?) ikke vanlig i Norge.

Men: Selv om regjeringene har navn etter statsministrene, behøver man til daglig ikke å si noe annet enn «regjeringen», hvis det er den sittende regjeringen man sikter til. Regjeringen er regjeringen, hverken mer eller mindre.

Likevel er det mange som gjerne vil kalle regjeringen noe mer eller annet enn «regjeringen», selv om det er opplagt at den regjeringen man sikter til, er den vi har. Ofte får regjeringene noen uformelle navn, som gjerne brukes av politikere og medier og andre samfunnsdebattanter. To eksempler som etter min mening har vært uproblematiske, er Bondevik I-regjeringen, som ble kalt «sentrumsregjeringen», og Stoltenberg II-regjeringen, som ble kalt den «rødgrønne» regjeringen.

Grunnen til at disse uformelle kallenavnene var uproblematiske, var at de, etter manges mening, var noenlunde dekkende for det regjeringene sto for – og at regjeringene selv kunne identifisere seg med og/eller hadde funnet på navnet selv.

Det som ikke er så greit, syns jeg, er at opposisjonen hverken bruker formelle betegnelser eller uformelle navn som regjeringen selv kan identifisere seg med – men finner på andre betegnelser for å stemple og karakterisere regjeringen på en negativ måte. At folk flest gjør det kan selvsagt ingen gjøre noe med, men det er formløst når ledende representanter for opposisjonen bruker dette som taktikk og hersketeknikk.

Solberg-regjeringen har selv ikke valgt å kalle seg for eksempel «blåblå» eller «blågrønn». Den har uformelt omtalt seg selv som for eksempel «Høyre/FrP-regjeringen» eller «Høyre-, Venstre- og KrF-regjeringen» – men kanskje aller mest «regjeringen».

Representanter for opposisjonen, derimot, har sett seg tjent med å forsøke å stemple regjeringen som så blå og høyredreid som mulig, så de har kalt den «blåblå» og «høyreregjeringen», også når regjeringen mer passende har kunnet beskrives som en «sentrum/høyre-regjering».

Den regjeringen vi får nå, kan kanskje beskrives som en «sentrum/venstre-regjering». Men er man litt fandenivoldsk, er det selvsagt mange andre begreper som kan brukes. Jeg har allerede hørt og sett at noen har nevnt «revers-regjeringen» og den «grågrå» regjeringen.

Hadia Tajik, som er nestleder i Arbeiderpartiet og nå kan bli statsråd, er en av dem som har vært svært ivrig i å karakterisere Solberg-regjeringen på måter som er negative, sett med hennes øyne. Men hun er ikke alene. For meg høres det nesten ut som om man i Arbeiderpartiet har hatt en plan om å snakke om Høyre-, KrF- og Venstre-regjeringen som en «høyreregjering», kanskje for å forsøke å usynliggjøre Venstre og KrF eller prente inn i folk at de er med i en «høyreregjering».

Så hva bør Erna Solberg, Tina Bru og Jan Tore Sanner gjøre nå? Eller Guri Melby og KrFs nye ledelse?

Bør de vise den nye regjeringen respekt og satse på å vinne oppmerksomhet på den alternative politikken som de selv står for? Eller forsøke, sånn litt i det stille, å latterliggjøre regjeringen, snakke den ned og snakke negativt om den?

Hva tjener landet og demokratiet, og hva tjener de borgerlige partiene selv, neste gang de kommer i regjering?

Jeg holder en knapp på å vise større respekt enn de rødgrønne har gjort de senere år.

Til syvende og sist må velgere vinnes på substans.

Publisert: 4. oktober 2021