Ideer

Staten kan også korrumperes

Når staten gis flere og flere oppgaver og mer makt betyr det nødvendigvis at noen av disse andre fellesskapene vi tilhører mister innflytelse. Men det er også kanskje poenget når venstresiden så ofte er bekymret for at disse andre fellesskapene velger «feil»? Den holdningen illustrerer jo nettopp problemet med økt maktkonsentrasjon hos staten.

Eilev Hegstad

Publisert: 8. september 2021

I den politiske debatten snakker venstresiden ofte om bekymringen for at rike personer får for stor makt i samfunnet vårt. Løsningen som foreslås er å gi mer makt til staten. Er det klokt? Jeg mener man i hvert fall bør møte slike forslag med en sunn dose skepsis. Venstresiden ser nemlig ut til å ha glemt en viktig lærdom fra statlige maktovergrep: staten kan også korrumperes.

Lord Acton, den engelske, katolske historikeren, har innsiktsfullt skrevet at makt korrumperer, og absolutt makt korrumperer absolutt. Det er derfor gode grunner til å være kritisk til både privat og offentlig maktkonsentrasjon. Fra historien og vår egen samtid kjenner vi til totalitære og autoritære regimer som misbruker makt grovt. Som oftest tenker vi at dette ikke kan skje i Norge, men vi skal ikke lenger enn til Nav-skandalen, hvor mange ble uskyldig dømt for trygdesvindel, som et eksempel på at også en velmenende stat kan gjøre grove feil. Et alternativ for oss som er generelt bekymret for maktkonsentrasjon, og ikke bare når den er privat, er å insistere på mer maktfordeling. Det kan blant annet innebære å legge til rette for flere gründere og småbedrifter. Som den engelske forfatteren G. K. Chesterton har påpekt er problemet med kapitalismen at det er for få kapitalister. Videre må det nødvendigvis innebære at sivilsamfunnet får en viktigere rolle i samfunnet.

En av grunnene til at venstresiden velger å alltid peke på staten er at de oppfatter det som fellesskapet med stor F. Selv om vi som bor i Norge også tilhører det statlige fellesskapet, er det mange andre, og noen ganger langt viktigere, fellesskap vi også er en del av. Det kan være familien, nabolaget, arbeidsplassen, en organisasjon eller forening.

Innlegget er på trykk i Dagsavisen 6.9.2021.

Relatert

Torben Bjørke-Henriksen

Nord-Korea er farligere enn noensinne

Nord-Koreas økonomi vokser raskere enn på mange år, og atomarsenalet er økende og grunnlovsfestet. Samtidig har Vesten mistet øynene sine inne i landet.

InternasjonaltKommunisme

Kristin Clemet

Regjeringen er ikke en yrkesgruppe

Det grunnleggende problemet med Næss’ noe forvirrende fremstilling, er at den hviler på en feil: Medlemmer av regjeringen har ikke en «jobb», og de er ikke en «yrkesgruppe».

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Bård Larsen

Når demokratiforståelsen svikter

Manglende demokratisk bevissthet kan ha flere forklaringer. Noen er mer nedslående enn andre.

DemokratiDemokrati og rettigheter

Skjalg Stokke Hougen

Tapermentalitet fra Minerva

Vi nøyer oss ikke med godt nok. La oss drømme litt.

Politikk og samfunnSivilsamfunnet

Skjalg Stokke Hougen

Vi trenger en ny maktutredning

En maktutredning vil ha to viktige funksjoner: Den vil fortelle oss om tilstanden i det norske demokratiet og være et felles demokratisk opplysningsprosjekt.

Politikk og samfunnDemokrati og rettigheter

Steinar Juel

Dårlig eksempel, Robert Næss!

Investeringsdirektør, og tidligere kollega i Nordea, Robert Næss mener det bør være en øvre aldersgrense på 67 år for politikere i operative stillinger som regjeringsmedlemmer.

Institusjoner og forvaltningRettsstat