Rettferdig klimapolitikk?
Klima har dominert valgkampen de siste ukene. Derfor er språket som brukes i klimadebatten viktig.
Publisert: 9. september 2021
Venstresiden liker å pynte politikken sin med positivt ladde ord, uten å spesifisere innholdet, og klimapolitikken er intet unntak. I år ønsker de en rettferdig klimapolitikk. Hva de legger i ordet rettferdig, avhenger av hvilket rødgrønt parti du spør. Men det har noe å gjøre med hvem som, i rettferdighetens navn, bør skånes for den økende CO2-avgiften.
At en beskyttende hånd over noen grupper betyr økte kostnader for andre grupper og for samfunnet som helhet, er ikke partiene like ivrige til å vise frem. Med mindre kostnaden kan lempes over på noen partiet virkelig ikke liker, som Stein Erik Hagen og hans privatfly, som Bjørnar Moxnes gladelig trakk frem i partilederdebatten på TV2. Å snakke om rettferdig klimapolitikk er enkelt når politikken går ut på å skåne de «gode og svake» og straffe de «onde og sterke».
Det er lett å bli forført av en slik retorikk. Privatfly og annet forurensende luksusforbruk vekker lite folkelig sympati. Men retorikken er villedende. Å forby privatfly vil ikke ha i nærheten av tilstrekkelig klimaeffekt for å demme opp for gruppene som skal skjermes fra økte klimaavgifter.
Derfor var det bra at Venstre-leder Guri Melby, i partilederdebatten på TV2, kritiserte venstresidens «rettferdige klimapolitikk», og sa at det egentlig er kodeord for en svak klimapolitikk, der regningen til slutt havner hos skattebetalerne. Uansett hvor mye Rødt vil forby milliardærene å kjøre privatfly, vil det ikke være tilstrekkelig for å nå klimamålene. Å forby «helgeturer til New York», som Vedum liker å fremstille som nordmenns hovedutslippskilde, vil heller ikke være nok.
Det rødgrønne lappeteppet av unntak i klimapolitikken vil slite med å nå klimamålene vi har forpliktet oss til. Unntakene gjør at det mest effektive grepet, nemlig en tilstrekkelig høy og flat CO2-avgift, blir satt ut av spill. Dermed må vi ty til dyre subsidier av ulike grønne tiltak, med diskutabel effekt. I stedet for at forurenser betaler selv, må skattebetalerne punge ut.
Det er ikke sikkert venstresidens rettferdige klimapolitikk verken er spesielt rettferdig, eller noen klimapolitikk i det hele tatt.
Innlegget var publisert i Minerva 7. september 2021.
Relatert
Verdens fattige bør ikke betale for garantiordningen for utviklingsland
Privatisering og distriktenes død
Klimasøksmål som aksjonsform
Klimaendringer gir felles utfordringer for menneskeheten, og de må møtes med tiltak fra alle. Derfor vil internasjonale avtaler mellom stater være viktige, særlig dersom avtalene konkretiserer hvordan utfordringene bør møtes. Slike avtaler kan dessuten gi rom for klimasøksmål som en aksjonsform. Her kan EU- og EØS-retten være til hjelp.
Hva er kjernen i regjeringens utenrikspolitikk?
Muligheter for KrF å reise seg
