Sp, EU og Polen
Fortsetter prisøkningen på klimakvotene, spørs det om ikke Borten Moe likevel får oppfylt ønsket sitt om kraftige kutt i polske kullkraftverk. Det er ikke sikkert det gjør Borten Moe til noen EU-tilhenger, men det viser i hvert fall at europeiske markedsløsninger på klimaproblemene kan være veien til mest mulig effektive utslippsreduksjoner.
Publisert: 3. september 2021
30. august nådde EUs kvotemarked en ny milepæl: Det kostet for første gang mer enn 60 euro å slippe ut ett tonn CO2. Det tilsvarer 615 norske kroner, som er litt mer enn vår egen CO2-avgift i ikke-kvotepliktig sektor, som er på 590 kroner. Kvotemarkedet fungerer ved at antall utslippskvoter gradvis reduseres, slik at kvoteprisene øker, og utslippene dermed tvinges ned. Hittil i år har kvoteprisen nesten doblet seg, fra 32 euro 1. januar til dagens rekordhøye 60 euro. Før forrige stortingsvalg var kvoteprisen bare en tiendedel av i dag, 6 euro.
I Adresseavisen 9. august sa Sp-nestleder Ola Borten Moe at vi burde «starte med Polen» i klimapolitikken. Polen har nemlig ett kullkraftverk som slipper ut CO2 tilsvarende 75 prosent av Norges samlede utslipp. Mange kritiserte ham for ikke å ta FN-rapporten på alvor, og for å ville vente på Polen før Norge gjør egne kutt.
Men han hadde et poeng. Da han uttalte seg, 9. august, var kvoteprisen bare 44 euro, tilsvarende 450 norske kroner. Det polske kullkraftverket slapp unna med lavere avgifter enn vi har i ikke-kvotepliktig sektor i Norge.
Nå er det imidlertid motsatt. Det polske kullkraftverket må betale stadig høyere priser for utslippene sine. Fortsetter prisøkningen på klimakvotene, spørs det om ikke Borten Moe likevel får oppfylt ønsket sitt om kraftige kutt i polske kullkraftverk. Det er ikke sikkert det gjør Borten Moe til noen EU-tilhenger, men det viser i hvert fall at europeiske markedsløsninger på klimaproblemene kan være veien til mest mulig effektive utslippsreduksjoner.
Innlegget er publisert i Klassekampen 1.9.2021.
Relatert
Den europeiske påtalemyndighet
EUs påtalemyndighet har ansvar for å etterforske og påtale svik mot EUs budsjettmidler etter EU-retten og nasjonale regler, som må være i samsvar med EU-retten. Virksomheten er et ‘forsterket samarbeid’ etablert i 2020, som nå begynner å gi resultater.
EØS-avtalen og valget på Island
EU og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon
EU-statene er parter i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. EU har imidlertid sin egen Pakt om grunnleggende rettigheter. Hvordan kan dette forenes?
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Valg på Island kan skape usikkerhet om EØS-avtalen
EU og Saar-området
Saarland er del av europeisk historie, særlig ved konflikt mellom tyske og franske områder. I moderne tid har det vært forsøk på å ‘europeisere’ Saarland. Dette kan ses i sammenheng med utviklingen av EU-samarbeidet.