Formuesskatten har selvsagt betydning for bedriftene
For næringsdrivende må formuesskatten finansieres ved uttak fra bedriften. Da blir den et problem for dem som foretrekker å bygge sten på sten, basert på sikrede verdier og arbeidsplasser, skriver Kristin Clemet.
Publisert: 11. juni 2021
Hannah Gitmark i Agenda er opptatt av at formuesskatten er en personskatt og derfor i liten grad rammer bedriftene (DN 3. juni).
Hun har rett i det første, men ikke i det andre.
Nesten 90 prosent av all formuesskatt betales av dem som betaler formuesskatt på næringskapital. Litt mer enn to tredjedeler av deres formuesskatt er på næringskapital, mens resten betales på private aktiva som hus og hytter. Jo høyere formue de har, jo mer av formuen er plassert i næringskapital.
Oda-gründeren, som Gitmark bruker som sannhetsvitne, er lite representativ for den virkeligheten norskeide bedrifter og arbeidsplasser normalt møter. Noen få selskaper har mulighet til å vokse samtidig som de har store underskudd over lang tid. Da har de eiere som har råd til det, og dersom selskapet primært leier lokaler og utstyr, vil det ofte i begrenset grad utløse formuesskatt.
For næringsdrivende som foretrekker å bygge sten på sten, basert på sikrede verdier og arbeidsplasser, er formuesskatten et problem, siden den reelt må finansieres ved uttak fra bedriften.
Gitmark skriver at en nøytralt utformet formuesskatt ikke påvirker investeringsbeslutninger. Det er teoretisk riktig (selv om vi ikke har en nøytral formuesskatt i dag), men hun bommer på selve problemet. Det at vi i det hele tatt har formuesskatt på næringskapital påvirker omfanget av investeringer som norsk privat kapital kan gjennomføre, og omfanget blir mindre enn det ville blitt uten formuesskatt.
Det er norsk kapital som finansierer det aller meste når nye og små og mellomstore bedrifter etableres og ønsker å vokse eller omstille seg.
Gitmark spør hvorfor jeg ikke legger vekt på tilgjengelig empiri når jeg tar stilling til formuesskatten. Men det gjør jeg. Store deler av næringslivet som er norsk eid, har årevis med erfaring med formuesskatt, og organisasjonene deres er helt klare: Den delen av formuesskatten som legges på næringskapital (eller arbeidende kapital), bør fjernes.
Gitmark er antagelig mer opptatt av en studie som Frischsenteret har gjort, men den er jeg kritisk til. Min kollega Mathilde Fasting har utgitt et eget notat som forklarer en del av manglene ved studien, som også har fått kritikk av andre forskere.
Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 9. juni 2021.
Temaside: Civita om formuesskatt
Relatert
Den europeiske påtalemyndighet
EUs påtalemyndighet har ansvar for å etterforske og påtale svik mot EUs budsjettmidler etter EU-retten og nasjonale regler, som må være i samsvar med EU-retten. Virksomheten er et ‘forsterket samarbeid’ etablert i 2020, som nå begynner å gi resultater.
EØS-avtalen og valget på Island
Dagens politiske velferdskonkurranse er ikke bærekraftig
Velferdsstaten er et pyramidespill
Regjeringen snur – og det gjør den lurt i
