Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomi og velferd

Vellykket næringspolitikk

Når vi nå har behov for en bred transformasjon av økonomi og næringsliv, er det avgjørende at vi får frem et mangfold av mulige løsninger. Det sikres best ved å få markedet til å virke i miljøets tjeneste, blant annet ved å sette en pris på utslipp, og ved at vi fører en næringspolitikk som virker så generelt som mulig.

Kristin Clemet

Publisert: 22. mai 2021

Jeg ønsker ikke å tvære ut debatten mellom Trygve Tamburstuen og meg, men jeg må tillate meg en liten replikk til slutt: 3. mai skrev Tamburstuen at «all erfaring nasjonalt og internasjonalt viser at utvikling av nye næringer krever selektive og målrettede virkemidler».

5. mai skrev jeg at det kunne være interessant å høre om denne omfattende erfaringen og hva slags virkemidler han sikter til. 12. mai får jeg svar, men dessverre ikke på det jeg spurte om. Tamburstuen er bare opptatt av petroleumsnæringen i Norge.

La meg derfor gjenta mitt hovedpoeng: Etableringen av Statoil og den norske petroleumspolitikken, som i mangt og mye (men slett ikke bare) har vært vellykket, har liten relevans for det vi diskuterer. Temaet er om det er fornuftig å føre en mer selektiv næringspolitikk med bruk av mer styring, mer subsidier og mer statlig eierskap.

Når jeg sier at vi har svært dårlige erfaringer med det, blant annet fra 1970- og 80-tallet, og fra nyere tid med for eksempel Aker Solutions, får jeg til svar at jeg må nøye meg med å se på Statoil og norsk petroleumspolitikk, som har vært vellykket.

Grunnen til at dette ikke er så relevant, er at det i oljen er en enorm grunnrente, og at Statoil ble etablert lenge etter at det var klart at oljen var en svært lukrativ ressurs. Grunnrente finnes ikke i alle de fremtidsnæringene som politikere i alle partier nå ser for seg. De vet heller ikke hvilke løsninger som vil være lønnsomme.

Når vi nå har behov for en bred transformasjon av økonomi og næringsliv, er det avgjørende at vi får frem et mangfold av mulige løsninger. Det sikres best ved å få markedet til å virke i miljøets tjeneste, blant annet ved å sette en pris på utslipp, og ved at vi fører en næringspolitikk som virker så generelt som mulig.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 19.5.21.

Publisert: 22. november 2022
Aktiv næringspolitikk Næringspolitikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Jan Erik Grindheim

Immigration does not resemble a zero-sum game

This does not look like a zero-sum game.
Innvandring og integrering
Kristin ClemetMathilde Fasting

Intet nytt fra Stensbak

Vil man diskutere virkningene av ulikhet, må presisjonsnivået være langt høyere.
Formuesskatt
Utsnitt fra EU flagget
Eirik Løkke

Norge kan neppe ro seg unna realitetene i EU-debatten

Stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) uttrykker i Klassekampen (22. juli) et håp om at den norske roingen under fotball-VM kan gjøre nordmenn mer motstandsdyktige mot EU. 
EU og EØS
EU norge
Kjetil Wiedswang

Island, Norge og EU: Død ved tusen kutt. Eller?

EØS-avtalen risikerer en langsom og smertefull død. Island kan bidra med barmhjertighetsdrap.
EU og EØS
fotball stadium
Eirik Løkke

Fotball-VM i Norge er økonomisk galskap 

Venstrelederen argumenterer for at det er viktig med visjoner og drømmer; det kan jeg være enig i. Men enda viktigere er det, særlig for politikere, å vektlegge økonomisk edruelighet når de skal håndtere skattebetalernes penger. 
Finanspolitikk og offentlige utgifter
Jan Erik Grindheim

Sjølvforsyningsgraden og medlemskap i EU

Om det er tryggleik for norsk mat og sjølvforsyningsgraden til det norske folket regjeringa er oppteken av, burde me søkje om medlemskap i EU – heller enn å tru at føresetnaden for å få dette til er at den norske bonden har moglegheit til å ta ut ei inntekt på line med andre grupper i samfunnet.
EU og EØSNæringspolitikk

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo