Fergesatsing og økonomisk analfabetisme
Norske politikere har lenge sluppet å prioritere. Perspektivmeldingen viser at denne tiden snart er over og det bør vi ta på alvor, skriver Gard Løken Frøvoll i Nettavisen.
Publisert: 19. februar 2021
Norske politikere har lenge sluppet å prioritere. Perspektivmeldingen viser at denne tiden snart er over og det bør vi ta på alvor.
Bondevik 2-regjeringens siste statsbudsjett, for året 2005, var på 650 milliarder kroner. Siden den gang har offentlig pengebruk nærmest gått av hengslene.
Etter åtte år med Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering var statsbudsjettet 1065 milliarder kroner i 2013. Erna Solbergs regjering har fortsatt økningen, og statsbudsjettet er nå på over 1500 milliarder kroner.
I samme periode har oljefondet økt i verdi fra 1400 milliarder kroner ved utgangen av 2005, til dagens over 11 000 milliarder kroner. Fondets enorme vekst skyldes hovedsakelig stor norsk oljeutvinning, høy oljepris og god avkastning i verdens aksjemarkeder.
I 2005 var oljefondet litt over dobbelt så stort som utgiftene på statsbudsjettet. Dette betyr at staten kunne stoppet all innkreving av skatter og avgifter, og «levd på» oljefondet i litt over to år. I dag er oljefondet over syv ganger så stort som statsbudsjettet, og staten kunne derfor «levd på» oljefondet i drøye syv år.
Vi har altså blitt mye rikere de siste 15 årene. Likevel er det store mørke skyer i horisonten, og vi bør skifte kurs for å unngå dem.
Trangere tider
På fredag la finansminister Jan Tore Sanner frem Perspektivmeldingen. Perspektivmeldingen er et dokument utarbeidet av Finansdepartementet, som forsøker å fremskrive utviklingen i norsk økonomi til 2060. Dokumentet skal gi både politikere og befolkningen for øvrig et kunnskapsgrunnlag for å vurdere den økonomiske bærekraften i Norge.
Årets perspektivmelding viser, som de tidligere, at vi går inn i trangere tider. Dette skyldes blant annet befolkningssammensetningen, der vi får flere eldre og pensjonister, og færre i yrkesaktiv alder som skal betale utgiftene.
I tillegg ventes inntektene fra petroleumssektoren å gå ned, kombinert med en forventet lavere vekst i oljefondet. Faktorer delvis eller helt utenfor politisk kontroll vil utgjøre store utgiftsøkninger, gitt dagens utgiftsstruktur.
Sagt med andre ord: med uendret politikk vil utgiftene øke drastisk, enten vi ønsker det eller ei. Dette betyr at handlingsrommet for nye og kostbare satsninger blir redusert.
Redusert fra 21 til fire milliarder
Handlingsrommet for nye satsinger anslås å være 4 milliarder kroner i året frem mot 2031. Til sammenligning var handlingsrommet 21 milliarder i gjennomsnitt per år for årene 2011-2019. Handlingsrommet viser hvor mye midler politikerne kan bruke på nye satsninger, ut over de løpende utgiftene staten allerede har pådratt seg.
Der politikerne de siste 10 årene har kunnet øse fra en «ekstrapott» på 21 milliarder kroner i hvert statsbudsjett, er denne ekstrapotten nå redusert til fire milliarder kroner.
De som har fulgt norsk politikk de siste ti årene, har sannsynligvis lagt merke til at denne potten har kommet godt med som smøremiddel i budsjettforhandlingene. Stoltenberg-regjeringen hadde flertall i Stortinget, og la derfor frem budsjetter som den visste ville få flertall. Regjeringen forsynte seg derfor av ekstrapotten før budsjettet ble lagt frem, og det ble derfor ikke like tydelig.
Solberg-regjeringen har stort sett vært en mindretallsregjering, og hver høst har vi kunnet se i mediene at endelig budsjettavtale ble dyrere i møte med ulike støttepartier, enten det var Venstre og KrF, kun KrF eller nå senest FrP. Å finne budsjettenighet er sannsynligvis lettere når partiene kan forsyne seg av en ekstrapott på 21 milliarder, enn fremtidens fire milliarder.
Fergesatsning på tre milliarder
Kunnskapsgrunnlaget fra Perspektivmeldingen bør tas på alvor av politikerne. Det virker ikke som alle politikerne gjør det.
Mandag 15/2, bare tre dager etter at meldingen ble lagt frem, kunne vi høre Arbeiderpartiet og FrP debattere fergepriser i Politisk kvarter. Arbeiderpartiet var først ute med saken, og sa de ville redusere fergeprisene med 50 prosent, hvorpå FrP høynet og ville gjøre ferge gratis.
FrPs forslag om gratis ferge koster tre milliarder kroner årlig, og Aps forslag om halv fergepris koster 1,5 milliarder kroner årlig. På spørsmål fra programleder Astrid Randen om hvor pengene skulle komme fra, og hva som skulle prioriteres ned, hadde verken Ap eller FrP noe svar.
Tre milliarder kroner på en fergesatsning er ikke så mye relativt til et handlingsrom på over 20 milliarder. Nå som handlingsrommet blir «bare» fire milliarder, vil nok politikerne tenke seg om én ekstra gang før de bruker nesten hele handlingsrommet på å gjøre ferge gratis.
Å ikke svare på spørsmål om inndekning og prioriteringer, og heller fortsette i Ole Brumms ånd med «ja, takk, begge deler», vil sannsynligvis bli sett på som økonomisk analfabetisme om relativt kort tid.
Innlegget var publisert i Nettavisen 17. februar 2021.