Nasjonal selvgodhet er en dårlig idé
Debatten om mangelen på koronavaksine er et varsel om at høstens valgkamp kommer til å handle om internasjonalt samarbeid og samspillet mellom privat og offentlig sektor, skriver Jan Erik Grindheim i Færdrelandsvennen.
Publisert: 1. februar 2021
Det heter seg at du ikke skal ødelegge en god historie med dårlige fakta, men jeg må innrømme at jeg som mange andre i mange år har sitert den erkebritiske avisen The Times´ legendariske overskrift fra april 1957: «Dense fog in the Channel: Continent isolated for three days» — Tett tåke i Kanalen: Kontinentet isolert i tre dager! Problemet er bare at The Times visstnok aldri har publisert en slik overskrift. Den er en langlivet myte om britenes forhold til Europa.
Med Brexit-debatten dukket denne myten opp igjen, ikke bare hos de som ville ut av EU, men også blant de som ville bli, og hvis tåka legger seg i Skagerak er jeg redd det samme kan skje her i årets valgkamp. Det faktum at det har oppstått noen problemer i leveransene av koronavaksiner til EU-landene og EØS-landet Norge, og britene samtidig ser ut til å ha sikret seg langt flere koronavaksiner per innbygger enn landene på Kontinentet, har fått stadig flere politikere her til lands til å hive seg på nasjonalismebølgen og ta til orde for at vi må starte vår egen vaksineproduksjon.
Koronapandemien er blitt politikk
Allerede i april i fjor foreslo Arbeiderpartiet på Stortinget at den norske vaksineproduksjonen, som de la ned sammen med Senterpartiet og SV i 2011, måtte gjenopptas i kampen mot covid-19. De fikk støtte av sine to tidligere regjeringspartnere, men de andre partiene stemte forslaget ned. For et par uker siden stod Trygve Slagsvold Vedum frem på Dagsrevyen med samme idé, og fikk støtte av Ap og SV. Men, som sjefredaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen skrev, ble ikke Sp-lederen spurt om hvordan en slik vaksine skal kunne lages når vi ikke kjenner oppskriften.
Stavrum mente at koronapandemien snarere har bevist hvor godt det internasjonale samarbeidet og samspillet mellom offentlige myndigheter og legemiddelindustrien fungerer, ved at fem vaksiner er blitt utviklet på rekordtid av en industri som er i stand til å produsere mange milliarder doser i året. Ideen om å gjenoppta en norsk vaksineproduksjon i det offentliges regi, er nok derfor heller et resultat av at noen rett og slett er «lite begeistret for internasjonalt samarbeid og samspill mellom privat og offentlig sektor», som Stavrum påpekte.
Vi er med Europa, men ikke av det
Men tilbake til tåken i Den engelske kanal. En som visste å gjøre dårlige fakta til gode historier, var britenes legendariske statsminister under andre verdenskrig, Winston Churchill. Han er for mange selve inkarnasjonen på hva det vil si å være britisk. Men Churchill var også europeer, og i en tale høsten 1946 tok han i etterkrigstidens lys til orde for et Europas forente stater.
Churchill tenkte stort om et europeisk samarbeid, men ikke nødvendigvis om sitt eget land i den innerste krets. I en artikkel med tittelen «The United States of Europe» hadde han allerede i 1930 sett for seg et Europa som en gang i fremtiden var preget av håp og fremgang, frihet og fellesskap, men der britene hadde sin egen drøm og sin egen oppgave: «Vi er med Europa, men ikke av det. Vi er knyttet til Europa, men ikke kompromittert. Vi er interessert og assosiert, men ikke absorbert», som Churchill uttrykte det.
Hva har EU noen gang gjort for oss?
Britene har utvilsomt et anstrengt forhold til Europa, slik legendariske Monty Python harselerte med i filmen Life of Brian i 1979. I en fornøyelig scene der den oppdiktede Folkefronten i Judea fører en selvransakende diskusjon i forkant av en aksjon de skal gjennomføre mot romerne, spør de seg selv: «What have the Romans ever done for us?» mer, veier, ferskvannsinfrastruktur og offentlig helse – nei, hva har romerne noen gang gjort for oss?»
Sketsjen minner — Hva har romerne noen gang gjort for oss? «Vel», kommer svaret: «bortsett fra å gi oss hygiene, medisinen, utdannelse, vin, offentlig orden, vanningssysteom den norske EU- og EØS-debatten, ikke minst i disse koronatider. Den pågående kritikken av Solberg-regjeringen for mangel på koronavaksiner, og ideen om å gjenopprette en egen norsk vaksineproduksjon for å bøte på dette, er som å spørre «Hva har EU noen gang gjort for oss?» Men heldigvis står regjeringen og Folkehelseinstituttet fast på at Norge også fremover må være fullt integrert i det europeiske vaksinesamarbeidet, og ikke isolere seg fra Kontinentet om det skulle oppstå litt tåke i Skagerak. For hvordan skal vi ellers få tak i oppskriften på medisiner og annet som er viktig for å bekjempe slike utfordringer som covid-19?
Innlegget var publisert i Fædrelandsvennen 30 januar 2021.