Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomi og velferd

Agenda som stedfortreder for Arbeiderpartiet

Diskusjonen om fritaksmetoden startet ved at jeg i et innlegg kommenterte Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajiks artikkel. Jeg har ikke hørt noe fra Ap. Agendas Hannah Gitmark kom inn som stedfortreder, skriver Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

Steinar Juel

Publisert: 10. desember 2020

I siste innlegg fra Hannah Gitmark i Agenda om bedriftsbeskatningssystemet (DN 3. desember ) kommenterer hun endelig kjernen i begrunnelsen for fritaksmetoden. Det er å stimulere til at overskudd blir brukt til investeringer i bedrifter, enten i egne bedrifter eller bedrifter andre er hovedeiere av. Men vi vet, ifølge Gitmark, fint lite om overskuddene blir investert passivt eller aktivt, om de har sysselsettingseffekter eller om investeringene skjer i Norge.

Det stemmer ikke. Hvordan bedrifter investerer sin kapital vet vi mye om, fordi det fremgår av regnskapene. Tilbakeholdte overskudd investeres i egne bedrifter, noe også i utlandet, eller i andres bedrifter. Det siste regner jeg med er det Gitmark kaller passive investeringer.

For å sikre kapital til lovende oppstartsbedrifter, eller til etablerte bedrifter som skal ekspandere eller omstilles, har passive investorer en svært viktig rolle. Når flere investorer går inn med «passiv» kapital, spres risikoen, enten de investerer enkeltvis eller via ulike investeringsfond. At denne type investorer og fond finnes, er svært viktig for at lovende bedrifter skal kunne vokse, og for at eksisterende bedrifter skal kunne omstilles.

Fritaksmetoden sikrer at tilbakeholdte overskudd lett kan flyttes dit investorene antar at de kan gjøre mest nytte, dit avkastningen antas å være høyest.

De tilbakeholdte overskuddene syltes ikke ned i pengebinger i bedriftene.

Diskusjonen om fritaksmetoden startet ved at jeg i et innlegg kommenterte Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajiks artikkel i DN 23. november , der hun uttrykte stor skepsis til det nåværende skattesystemet for bedrifter. Hennes kritikk gikk langt utover det en finner igjen i Aps politiske program og alternative budsjett for 2021. Jeg stilte spørsmålet om hva Ap egentlig mener, og jeg lurte på om hun synes det var for mye egenkapital i norske bedrifter.

Jeg har ikke hørt noe fra Ap. Agendas Hannah Gitmark kom inn som stedfortreder.

Det er tre observasjoner jeg gjør i denne forbindelse:

  • For det første at Agenda er så sterkt bundet til Arbeiderpartiet at de tar på seg stedfortrederroller.
  • For det andre at det fortsatt er høyst uklart hva Arbeiderpartiet vil med selskapsbeskatningen og fritaksmetoden.
  • For det tredje at tilgangen på og kanaliseringen av egenkapital ikke er noe Arbeiderpartiet (eller bare Agenda?) lenger er særlig opptatt av.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 8. desember 2020.

Publisert: 7. desember 2022
Utbytteskatt Skattesystem
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

EU
Per Christiansen

EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart

BREV nr. 109

EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.
EU og EØS
kontor arbeid
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.
Skatt og avgifter
Steinar Juel

Hva skal vi med sentralbanker?

Har sentralbanker verden rundt i alle år operert på en illusjon?
Pengepolitikk
uføre, unge, arbeid, rullestol
Per Christiansen

Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon

Forvaltningsloven § 41 bygger på at en domstol kan vurdere om en feil beviselig ikke kan ha virket bestemmende for et vedtaks innhold. Det er ikke gode grunner for at EØS-retten skulle være strengere på dette punkt enn EU-retten.
RettsstatEU og EØS
vekst
Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.
Skatt og avgifter
Hege MoenMathilde Fasting

Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet

Tiden er inne for å utforske nye løsninger som kan effektivisere og forenkle tungrodde og kompliserte Nav-regelverk, bekjempe utilsiktede fattigdomsfeller i systemene, parallelt med at man trygger folk økonomisk.
VelferdsstatenØkonomi og velferd

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo