Private i velferden

Er LO-økonomens egen super-super-superprofitt utnyttelse av skattebetalerne?

Dette må da være super-super-superprofitt, skriver Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

Steinar Juel

Publisert: 11. desember 2020

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad skriver i DN 7. desember at det er feil når flertallet i Velferdstjenesteutvalget, ledet av Kåre Hagen ved Oslo Met, bruker driftsmarginen og ikke egenkapitalavkastningen når de vurderer om det er superprofitt eller ikke hos private velferdsleverandører. Når velferdsleverandører har en avkastning på egenkapitalen på 18,5 prosent og en normalavkastning kan anslås til fem prosent, så må dette defineres som superprofitt, skriver Bjørnstad.

Bjørnstad vet svært godt at egenkapitalavkastning er et nøkkeltall som er svært følsomt for størrelsen på egenkapitalen i forhold til aktiviteten i selskapet.

Frem til han ble sjeføkonom i LO i 2017, eide og ledet han selskapet Samfunnsøkonomisk Analyse as. Han solgte selskapet til Fafo, med stor gevinst, da han begynte i LO.

Det året Bjørnstad solgte selskapet (2017) hadde det ifølge proff.no en egenkapitalavkastning på 133 prosent. Avkastningen steg til 319 prosent i 2018 og falt ned igjen til 190 prosent i 2019. Dette må da være super-super-superprofitt?

Samfunnsøkonomisk analyse har mange offentlige enheter på sin kundeliste. Ifølge Bjørnstads logikk må dette bety at Samfunnsøkonomisk analyse utnyttet skattebetalerne da han eide det, slik at han kunne innkassere en stor salgsgevinst.

Utnyttelsen har fortsatt med Fafo som eier.

Eller blir dette en gal historie?

Dette for Bjørnstad nære eksempel, illustrerer hvor galt det kan bli å bruke egenkapitalavkastning som indikator, uten å vurdere virksomhetens art og størrelsen på egenkapitalen.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 9. desember 2020.

Relatert

Jan Erik Grindheim

Immigration does not resemble a zero-sum game

This does not look like a zero-sum game.

Innvandring og integrering

Kristin ClemetMathilde Fasting

Intet nytt fra Stensbak

Vil man diskutere virkningene av ulikhet, må presisjonsnivået være langt høyere.

Formuesskatt

Eirik Løkke

Norge kan neppe ro seg unna realitetene i EU-debatten

Stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) uttrykker i Klassekampen (22. juli) et håp om at den norske roingen under fotball-VM kan gjøre nordmenn mer motstandsdyktige mot EU. 

EU og EØS

Kjetil Wiedswang

Island, Norge og EU: Død ved tusen kutt. Eller?

EØS-avtalen risikerer en langsom og smertefull død. Island kan bidra med barmhjertighetsdrap.

EU og EØS

Eirik Løkke

Fotball-VM i Norge er økonomisk galskap 

Venstrelederen argumenterer for at det er viktig med visjoner og drømmer; det kan jeg være enig i. Men enda viktigere er det, særlig for politikere, å vektlegge økonomisk edruelighet når de skal håndtere skattebetalernes penger. 

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Jan Erik Grindheim

Sjølvforsyningsgraden og medlemskap i EU

Om det er tryggleik for norsk mat og sjølvforsyningsgraden til det norske folket regjeringa er oppteken av, burde me søkje om medlemskap i EU – heller enn å tru at føresetnaden for å få dette til er at den norske bonden har moglegheit til å ta ut ei inntekt på line med andre grupper i samfunnet.

EU og EØSNæringspolitikk