Private i velferden

Er LO-økonomens egen super-super-superprofitt utnyttelse av skattebetalerne?

Dette må da være super-super-superprofitt, skriver Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

Steinar Juel

Publisert: 11. desember 2020

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad skriver i DN 7. desember at det er feil når flertallet i Velferdstjenesteutvalget, ledet av Kåre Hagen ved Oslo Met, bruker driftsmarginen og ikke egenkapitalavkastningen når de vurderer om det er superprofitt eller ikke hos private velferdsleverandører. Når velferdsleverandører har en avkastning på egenkapitalen på 18,5 prosent og en normalavkastning kan anslås til fem prosent, så må dette defineres som superprofitt, skriver Bjørnstad.

Bjørnstad vet svært godt at egenkapitalavkastning er et nøkkeltall som er svært følsomt for størrelsen på egenkapitalen i forhold til aktiviteten i selskapet.

Frem til han ble sjeføkonom i LO i 2017, eide og ledet han selskapet Samfunnsøkonomisk Analyse as. Han solgte selskapet til Fafo, med stor gevinst, da han begynte i LO.

Det året Bjørnstad solgte selskapet (2017) hadde det ifølge proff.no en egenkapitalavkastning på 133 prosent. Avkastningen steg til 319 prosent i 2018 og falt ned igjen til 190 prosent i 2019. Dette må da være super-super-superprofitt?

Samfunnsøkonomisk analyse har mange offentlige enheter på sin kundeliste. Ifølge Bjørnstads logikk må dette bety at Samfunnsøkonomisk analyse utnyttet skattebetalerne da han eide det, slik at han kunne innkassere en stor salgsgevinst.

Utnyttelsen har fortsatt med Fafo som eier.

Eller blir dette en gal historie?

Dette for Bjørnstad nære eksempel, illustrerer hvor galt det kan bli å bruke egenkapitalavkastning som indikator, uten å vurdere virksomhetens art og størrelsen på egenkapitalen.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 9. desember 2020.

Relatert

Per Christiansen

EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart

BREV nr. 109

EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.

EU og EØS

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.

Skatt og avgifter

Steinar Juel

Hva skal vi med sentralbanker?

Har sentralbanker verden rundt i alle år operert på en illusjon?

Pengepolitikk

Per Christiansen

Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon

Forvaltningsloven § 41 bygger på at en domstol kan vurdere om en feil beviselig ikke kan ha virket bestemmende for et vedtaks innhold. Det er ikke gode grunner for at EØS-retten skulle være strengere på dette punkt enn EU-retten.

RettsstatEU og EØS

Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.

Skatt og avgifter

Hege MoenMathilde Fasting

Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet

Tiden er inne for å utforske nye løsninger som kan effektivisere og forenkle tungrodde og kompliserte Nav-regelverk, bekjempe utilsiktede fattigdomsfeller i systemene, parallelt med at man trygger folk økonomisk.

VelferdsstatenØkonomi og velferd