Regjeringen mangler budsjettkontroll
Politikk handler om prioriteringer. Regjeringens budsjettpolitikk gjør at vi kanskje må lære dette på den harde måten, skriver Gard Løken Frøvoll.
Publisert: 25. oktober 2020
Statsbudsjettet for 2021 er på 1515 milliarder kroner. Det er tidenes største statsbudsjett. Om vi spoler tiden tilbake til den rødgrønne regjeringens siste budsjett, var det på 1063 milliarder, for valgåret 2013. På bare åtte år har statsbudsjettet vokst med 43 prosent. Dette betyr imidlertid ikke at de rødgrønne hadde bedre budsjettstyring. De økte de offentlige utgiftene enda raskere. Men Solberg-regjeringen har ikke greid å redusere veksten i særlig grad. Før eller senere vil befolkningen måtte betale regningen.
Perspektivmeldingen beskriver at vi får en stadig eldre befolkning, og dermed større pensjonsutgifter. Kombinert med dette blir klimapolitikk viktigere, både nasjonalt og internasjonalt, noe som vil få konsekvenser for norsk oljenæring. Faktorer delvis utenfor norske politikeres kontroll, som landets demografi og verdens grønne omstilling, gjør at vi får større utgifter, samtidig som vår fremste inntektskilde gradvis svekkes. De fleste forstår at man i slike stunder bør finne måter å kutte i offentlige utgifter på, for å gjøre gapet mellom inntekter og utgifter minst mulig. Det er ikke bærekraftig å bruke så mye oljepenger for å balansere budsjettene som vi har gjort de siste årene.
Penger fra oljefondet er sparepenger. Fondet er enormt, men det tilsvarer fortsatt «bare» syv statsbudsjetter. Vi kan derfor ikke belage oss på evig velstand bare fordi vi eier et stort fond. Når etterspørselen og prisen på olje synker, vil også pengestrømmene inn i fondet minke. Konklusjonen er at vi må skaffe flere bein å stå på for å bære fremtiden. Vi trenger et produktivt og innovativt næringsliv. Regjeringens budsjettpolitikk motvirker dette. Offentlig pengebruk er ikke bare trygdeutgifter, men også offentlige ansettelser. Det offentlige tilbyr trygge og godt betalte jobber, med gode rettigheter. Dermed blir det offentlige en attraktiv arbeidsgiver, med plass til stadig flere. Det er bra med dyktige offentlig ansatte, men dersom det offentlige tiltrekker seg for mange med høy kompetanse, blir det færre igjen til næringslivet. Sentralbanksjef Øystein Olsen sa følgende i årstalen sin i februar «Fremover kan man ikke fortsette å ekspandere pengebruken i offentlig sektor, for det vil ha den kostnaden at du risikerer å fortrenge privat sektor, og vi trenger økt vekst i annen konkurranseutsatt virksomhet». Erna Solberg uttalte at hun var enig. Jeg håper Regjeringen snart viser dette i praktisk politikk, og foretar grepene som trengs for å bremse veksten i offentlige utgifter.
Tiden der de rødgrønne kan droppe skatteøkninger, og de borgerlige kan droppe utgiftskutt, er snart forbi. Realitetene vil tvinge seg frem. Dess lenger vi venter med å reagere, dess mer alvorlige blir konsekvensene. Dersom vi ikke bremser veksten i offentlige utgifter, vil vi i fremtiden måtte betale langt mer i skatt eller jobbe lengre dager. Jeg tror verken Regjeringen eller befolkningen for øvrig ønsker høyere skatter eller lengre arbeidsdager. Det er på tide å ta grep.
Innlegget var publisert i Minerva 23. oktober 2020.